JULEGUDSTJENESTE: Barn og ungdom har rett til å nekte å delta for eksempel i en skolegudstjeneste i regi av et annet trossamfunn enn det de selv eller foreldrene tilhører. Men muslimene har ikke skylda, skriver kronikkforfatterne. Her fvra Fagerborg kirke en julaften for noen år siden. Foto: Olav Olsen / NTB Scanpix
JULEGUDSTJENESTE: Barn og ungdom har rett til å nekte å delta for eksempel i en skolegudstjeneste i regi av et annet trossamfunn enn det de selv eller foreldrene tilhører. Men muslimene har ikke skylda, skriver kronikkforfatterne. Her fvra Fagerborg kirke en julaften for noen år siden. Foto: Olav Olsen / NTB ScanpixVis mer

Ødelegger muslimene jula?

Det er ikke muslimer som har vært pådrivere for å avvikle skolegudstjenester. Tvert imot.

Meninger

Også i år har det vært en opphetet debatt i mediene og på en rekke skoler om tradisjonen med skolegudstjenester før jul. Nytt av året er det at muslimer generelt og flyktninger spesielt trekkes fram særlig i en del sosiale medier: de ødelegger for flertallets feiring av jul i skoletida.

Vi lever i ei tid der mye aggresjon og anklager rettes mot minoritetene. Folk som opplever at flertallets kristne kultur er truet, gir gjerne muslimer og særlig nyankomne flyktninger fra muslimske land skylden. De truer «vår kultur» og «våre tradisjoner». Muslimske flyktninger ble også nylig beskyldt for å ha stilt krav om fjerning av kors på flyktningmottak drevet av kristne organisasjoner.

Utspillene bidrar til å bygge opp eller befeste fordommer som igjen fører til negative holdninger som rammer barn, ungdom og andre enkeltmennesker med muslimsk identitet. Derfor er det viktig å klargjøre at det på disse områdene IKKE er muslimer som har vært pådrivere.

Tvert imot er det ulike forkjempere for prinsippet om statlig «livssynsnøytralitet» med Human-Etisk Forbund (HEF) i spissen som i mange år har vært og fremdeles er de fremste kritikerne av tradisjonen med skolegudstjenester. I forbindelse med høringen om Stålsett-utvalgets utredning om «Det livssynsåpne samfunn» (2013:1), skrev HEF blant annet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«På ett punkt mener Human-Etisk Forbund at flertallet i Stålsett-utvalget svikter sine prinsipper. Det er når de går inn for å videreføre kirkelige seremonier i undervisningstida, som skolegudstjenester. Å ta med barna på deltakelse i religionsutøvelse er ikke fellesskolens oppgave, men foreldrenes, mener Human-Etisk Forbund.»

I en rekke uttalelser og medieutspill viser HEF til at kritikken av skolegudstjenestene har sammenheng med deres generelle mål om en «livssynsnøytral» stat. På HEFs hjemmeside heter det blant annet at «All undervisning og aktivitet i regi av den offentlige skolen, inkludert fag som omhandler religion, livssyn, filosofi og etikk, må være livssynsnøytral.»

Prinsippet om livssynsnøytralitet er et forsøk på å konkretisere hva religions- og livssynsfrihet kan bety i praksis. Både FN og Europarådets menneskerettighetsdomstol har slått fast at denne grunnleggende rettigheten innebærer et absolutt vern mot å delta i religiøse handlinger som er i strid med den enkeltes samvittighet eller overbevisning. Barn og ungdom har derfor rett til å nekte å delta for eksempel i en skolegudstjeneste i regi av et annet trossamfunn enn det de selv eller foreldrene tilhører. Av samme grunn kan de få fritak fra eventuelle religiøse handlinger som måtte inngå i KRLE-faget eller andre deler av skolens undervisning.

Menneskerettighetene innebærer også et vern mot ordninger og praksiser som innebærer usaklig forskjellsbehandling (diskriminering) på grunnlag av religion og livssyn. Dette betyr blant annet at ordninger i skolen som er utformet etter flertallets tradisjoner, må gjennomføres slik at de ikke virker stigmatiserende for minoritetene. En rekke skoler har derfor forsøkt å finne hyggelige alternativer til skolegudstjeneste for dem som ikke deltar.

Debatten om skolegudstjenester viser hvordan religions- og livssynsfrihet kan defineres og tolkes på ulike måter. HEF mener det innebærer at skolegudstjenester ikke bør gjennomføres i skoletida. Norske myndigheter har hittil lagt til grunn at de kan gjennomføres så lenge deltakelse er frivillig. I tillegg har en rekke skoler nå endret det slik at en aktivt må melde seg på slike gudstjenester i stedet for at en må søke om fritak.

Utdanningsforbundet er på linje med HEF i denne saken, og hevder i sin høringsuttalelse til Stålsettutvalgets utredning at «Ei vidareføring av ein praksis med skulegudstenester i regi av Den norske kyrkja vil kunne oppfattast som ei stadfesting av ei diskriminerande ordning.».

Uavhengig av synspunkter i denne debatten er vårt poeng her at det ikke er muslimer som har vært pådrivere for å avvikle skolegudstjenester. Tvert imot er det flere eksempler på muslimske foreldre som mener det er fint at også deres barn får kjennskap til majoritetens kultur på denne måten.

Denne førjulsdebatten om julegudstjenester føyer seg fint inn i rekken av arenaer der muslimer stilles til ansvar når myndighetene forsøker å finne ut hvordan prinsippet om statlig «livssynsnøytralitet» skal gjennomføres.

Da Utendingsdirektoratet (UDI) i høst krevde at kors ble fjernet fra rom på kristne leirsteder der flyktninger med ulik livssynsbakgrunn skulle huses, var det straks muslimske flyktninger som fikk skylden i en rekke følelsesladede innlegg i sosiale medier. UDI så seg til slutt nødt til å gå ut og klargjøre at dette var noe UDI hadde bedt om, på grunnlag av retningslinjer om «livssynsnøytralitet» i flyktningmottak.

UDI presiserte også at UDI ikke er kjent med at noen flyktninger selv har bedt om at korset ble fjernet. Dette fikk trolig få med seg - og i hvert fall ikke alle dem som hadde brukt denne saken til å fremme hatefulle ytringer mot muslimer.

De som er for skolegudstjenester og motstandere av at kors skal tas ned fra veggene i flyktningmottak, bør altså huske at det ikke er innvandrere og flyktninger men HEF og andre forkjempere for en «livssynsnøytral» stat som er deres fremste meningsmotstandere.