LEDER

Økonomien i endring

Ingress

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Opec-møtets beslutning om ikke å kutte i oljeprisene satte fart i omsetningen på Oslo Børs. I formiddagstimene i går kom meldingene om at aksjekursene stupte. Det er en naturlig reaksjon i et nervøst miljø der hurtig gevinst og sikring av verdier er de eneste mål. Mer interessant blir det å se hva som vil skje med oljeprisen på lengre sikt og hvilke følger det får for norsk økonomi. Kloke analytikere har allerede pekt på gode og dårlige sider ved en varig lavere oljepris. Den gode er at alle land som importerer olje vil måtte betale mindre for den. Det kan for eksempel gi en etterlengtet impuls i krisepregete økonomier i Europa. Faktisk kan hele verdensøkonomien nyte godt av det, siden det er flere oljeimportører enn eksportører. Når verden friskner litt raskere til enn de fleste prognosemakere har sett for seg, kan det også dryppe aldri så lite på det norske oljefondet. Det investerer som kjent sine midler over hele verden. Bilister i de fleste land kan forvente lavere bensinpriser enn det ellers ville blitt.

I Norge er oljeprisfallet både reelt og symbolsk. Når alle store oljeproduserende land holder pumpene i gang i samme hastighet som før samtidig som deler av verden er inne i en energitransformasjon, er det liten grunn til å tro at oljeprisen vil sprette opp i 120 dollar fatet igjen. Dessuten begynner en del av Nordsjøen å bli tømt for olje. Optimister trøster seg fortsatt med Johan Sverdrup-feltet. Men investeringene blir lavere enn de har vært. Det påvirker leverandørindustrien. Vi leser daglig om oppsigelser og nedbemanninger. Det påvirker også bedriftenes lønnsevne. Kloke tillitsvalgte ser det samme som sine sjefer og ber ytterst varsomt om moderate lønnstillegg. Det er godt for bedriftene og ikke katastrofalt for de ansatte som i gjennomsnitt tjener 70 prosent mer enn sine kolleger i OECD.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer