Øremerking og fri føring

Ingress

Meninger

Et evinnelig tema i norsk politikk er graden av sentralstyrt økonomi versus lokalpolitisk handlefrihet. Kommunene ønsker størst mulig frihet til å husholdere med sine budsjetter, mens sentrale myndigheter, ofte kalt regjeringen, ønsker at kommunene skal følge rikspolitiske føringer og satsinger.

Denne iboende motsetningen håndteres på ulikt vis. Mesteparten av overføringene til kommunene er såkalt frie midler. Disse kan kommunenene bruke slik det passer best i lokalsamfunnet. Selv om regjeringen i sine proposisjoner har foreslått økning i bevilgningene på ett område, vil det variere i hvilken grad kommunene trenger å øke sine budsjett på den samme posten. Noen kommuner har kommet langt på et område, mens andre har kommet kortere. Den enkelte kommune vet best hvor skoen trykker og vil ut fra dette bruke tilgjengelige midler på best mulig måte. Lokalpolitikere er trolig like fornuftige og ansvarlige som rikspolitikere.

Nå påpeker Ap?s helsepolititiske talsmann Torgeir Micaelsen at regjeringens erklærte satsing på rus og psykiatri står i fare, siden den ikke er øremerket. Han viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har korrigert anslagene for behovet for barnehageplasser. Dessuten vil kommunenes skatteinntekter synke, blant annet som følge av skattelettelser. Begge deler vil svekke kommunenes inntekter. Og når det blir trangere økonomi, vil det gå ut over noen satsingsområder. Micaelsen er altså bekymret for at satsingen på rus og psykiatri skal drukne i kommunal nød.

Dette er selvfølgelig en politisk finte fra Micaelsens side. For Arbeiderpartiet har også satt seg store rikspolitiske mål som kommunene skal gjennomføre uten å øremerke midler til dette. Men Ap er historisk sett noe rausere med kommuneøkonomien enn det Høyre og Frp kan vise til å ha vært. Ap?s bekymring for psykiatrien er derfor situasjonsbestemt.

Ikke desto mindre er den reell. Helseminister Bent Høie kan påpeke at satsingen er større enn da de rødgrønne styrte, uten at det endrer den kommunal-økonomiske virkelighet. Når rammene blir trangere, øker faren for at satsingsområder blir barbert kraftig av landets rådmenn. Helseministeren bør sørge for at økt satsing på rus, psykiatri, helsestasjoner og skolehelsetjenester blir fulgt opp i kommunene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook