Oslo - den delte byen Oslo - den delte byen

Gammelmodig publikasjon med mye å melde

BOK: Den første statistiske årboka for Oslo kom i 1887. I en periode fra 1960 til 1985 ble den ikke gitt ut hvert år. Derfor er dette den bare den 105. utgaven selv om det er 118 år siden den første årboka kom. Tidligere hadde Oslo kommune et statistisk kontor. Nå er det Avdeling for konserninnkjøp og effektivisering i Utviklings- og kompetanseetaten som utarbeider årboka og gir ut «Oslo-statistikken».

Hovedstadens anatomi

Omslaget på årboka har i de siste åra vært prydet av et heller tilfeldig bilde av noen småbåter foran et opplyst rådhus. Her er forbedringspotensialet stort! Utstyrsmessig bærer denne ærverdige publikasjonen verken preg av å være påkostet eller prioritert (hele publikasjonen er tilgjengelig på nettet). Oslo kommune har imidlertid ingen grunn til å unnskylde seg og nærmest bare smugle den ut på markedet. Den er den viktigste kilden som fins til byens historie, befolkning, sosiale forhold, helse, næringsvirksomhet, samferdsel og kultur. Dessuten fins det sammenlikninger mellom Oslo og byer som Stavanger, Bergen, Trondheimsregionen, Stockholm, Göteborg, Helsingfors og København.

Friområder

Årboka inneholder imidlertid også forurensning og støy, naturforhold, areal etter anvendelse og regulerte friområder etter bydel. De aller fleste tabellene gir opplysninger etter den nye bydelsinndelingen og mange gir også tall for Oslo og Akershus og sammenlikninger med resten av landet. Mens Oslos befolkning økte fra 250 000 i 434 000 i 1950, en økning på nesten 200 000 på 50 år, økte byens befolkning med 100 000 fra 1950 til 2005, og er vel 530 000. Tas også Akershus med blir bildet annerledes, befolkningen i disse to fylkene steg fra 620 000 i 1950 til 1 020 000 i 2005.

Utflytting

Også et annet forhold er verdt å legge merke til, indre by som tilsvarer Oslo før grenseutvidelsen i 1947, altså Frogner, St. Hanshaugen, Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og Sentrum hadde langt flere innbyggere i mellomkrigstida enn i dag. Ja, i 1890 hadde indre by like mange innbyggere som i dag, vel 150 000. Flest innbyggere var det i indre by i 1920 med nesten 260 000 innbyggere, altså 100 000 flere enn i dag. Ses det bort fra de spesielle forhold krigen skapte, lar det seg hevde at utflyttingen fra startet i 1930-åra og fortsatte til 1988 da bare vel 130 000 bodde i indre by. I de siste åra har befolkningen økt noe igjen indre by til 160 000. Hva skyldes denne utflyttingen fra Indre by? Oslo var inntil 1960-tallet en utpreget industriby, og de fleste arbeidsplassene lå i Indre by. De gjorde at mange flyttet ut. Da industrien forsvant fra sentrum har folk begynt å vende tilbake. Tilbakevendingen betegner derfor en total endring i byens anatomi.

Ekstreme forskjeller

Det bor 120 000 innvandrere, definert som personer født i utlandet med to utenlandskfødte foreldre og personer født i Norge med to utenlandskfødte foreldre, i Oslo. Det betyr at om lag hver femte innbygger (22 prosent) er innvandrer. Uten disse 120 000 innbyggerne ville Oslo ha hatt det samme antallet innbyggere som i 1940. I bydelen Søndre Nordstrand er fire av ti innbyggere innvandrere, iden andre enden av skalaen ligger Nordstrand, Vestre Aker og Ullern med en av ti. Tabellen over kommunale grunnskoler med høyest og lavest andel minoritetsspråklige elever viser ekstreme forskjeller. Flest minoritetsspråklige elever i prosent av alle elever har Vahl 96 prosent, Tøyen 92 prosent, Mortensrud 91 prosent, Hersleb 88 prosent, Rommen 81 prosent, Gran 81 prosent, Gamlebyen 75 prosent, Lakkegata 75 prosent, Stig 74 prosent, Skjønnhaug 72 prosent. Færrest har Svendstuen 2 prosent, Tåsen 5 prosent, Bestum 5 prosent, Midtstuen 5 prosent, Ullevål 7 prosent, Nordseter 7 prosent, Bekkelaget 8 prosent, Grindbakken 9 prosent, Kjelsås 9 prosent og Maridalen 10 prosent.

Inntekt og levealder

Hadde Stortinget foreslått «bussing» for å jevne ut disse tallene, altså at minoritetselever fra Vahl gikk på Tåsen skole og elever fra Bestum ble sendt til Hersleb, ville Oslo uten tvil ha erklært seg som en fascistisk republikk. Folk betaler dyrt for å bo i «raserene» områder. Det er synd at andelen minoritetsspråklige elever ikke er oppgitt i tabellen for elever ved de private skolene i Oslo, disse fungerer nok også som en omvendt «bussing».Disse tabellene er egnet til å bekymre, og tabellene for gjennomsnittlig alminnelig inntekt (nettoinntekt i selvangivelsen) for alle personer med pensjonsgivende inntekt over 1 G, gjør ikke bekymringene mindre. I bydelene med mange stor innvandrerbefolkning ligger den mellom 225 000 og 250 000, mens den for Vestre Aker som hadde færrest innvandrere var 619 000 kroner. På område etter område viser årboka fram ekstreme forskjeller. Forventet levealder for menn ved fødselen er 68,4 år på Sagene, 80,5 år i Vestre Aker, altså en forskjell på 12 år! Man håper jo at disse tallene må bero på en feil, men hvis ikke? Selv frykten for å skape stereotypier må ikke få skjule disse ekstreme ulikhetene som gjør Oslo til en delt by.