De småpratet sammen, selv om de ikke kjente hverandre.

«Hvor er du fra?» spurte kassadamen.

«Jeg er fra Brasil. Hvor er du ifra?» svarte kunden.

«Jeg er halvt fra Senegal og Sierra Lione.»

«Det er fint med miks», sa brasilianeren.

Ja, tenkte jeg og smilte, det er det fine med Norge. Jeg står der med røde roser og dagens aviser i hendene - og kjenner på tallet tre.

Kassadamen tikket inn resten av varene.

«I dag var det en mann som klikket på meg, da jeg ba om legitimasjon da han skulle kjøpe røyk. Han kalte meg neger», sa hun, og ser opp mellom bipene. Tydelig ukomfortabel, men sterk.

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Hva skulle jeg si? At vi har kommet hit, men ikke lenger, tre år etter 22. juli?

For noen dager siden satt jeg og nøt en øl med en kompis, og vi begynte å snakke om 22. juli og ordet menneskeverd.

«Hva betyr egentlig det? Menneskeverd? Det høres ut som et fantasiord oppdiktet av politikere,» sa kompisen min.

Selv står jeg fast, men tror, og cirka vet, at menneskeverd for meg er retten til å leve likeverdig og likestilt - selv om dette også føles som svevende ord.