HYLLET DUO: Gillian Welch og David Rawlings kommer til Norge som et av USAs mest respekterte og beundrede country/rock-låtskriverpar. Søndag og mandag spiller de for fulle hus på Rockefeller i Oslo. Foto: Warner Music
HYLLET DUO: Gillian Welch og David Rawlings kommer til Norge som et av USAs mest respekterte og beundrede country/rock-låtskriverpar. Søndag og mandag spiller de for fulle hus på Rockefeller i Oslo. Foto: Warner MusicVis mer

Oslo-aktuelle Gillian Welch la 200 låter rett i skuffen

Men her gir hun oppskriften på en god Welch-låt.

- Skrivesperre? På ingen måte. Det var skrivevemmelse! humrer Gillian Welch på telefon fra Los Angeles.

Det er langt over midnatt der borte, og i rommet ved siden av sitter livs- og musikerpartneren David Rawlings og spiller.

- «Soul Journey» kom i 2003, og vi sluttet aldri å skrive låter etter det. Vi tok aldri noen ordentlig pause. Vi tok oss aldri fri. Problemet var rett og slett at det tok fryktelig lang tid før vi klarte å skrive noe som vi virkelig likte, forklarer norgesaktuelle Gillian Welch til Dagbladet.

Søndag og mandag spiller hun og Rawlings for fulle hus på Rockefeller i Oslo.

Toppkarakter Årets album «The Harrow & The Harvest» ble belønnet med toppkarakter her i Dagbladet og mange andre steder, og kan med andre ord sies å være verdt både publikums ventetid og låtskriverparets strev.

200 låter skal ha blitt lagt rett i skuffen i prosessen, i følge Welch selv.

Måtte lete lenge - Jeg hatet at det tok så lang tid. Men vi skjønte etter hvert hva slags sanger vi ønsket å skrive til dette albumet. Når vi først fant det rette sporet, gikk det ganske raskt å skrive albumet. Den eldste låten på albumet er «Way It Feels» som vi skrev for mange år siden, men resten er i hovedsak skrevet i fjor, sier Welch, og peker på noen av suksesskriteriene hun mener må på plass for den perfekte Welch/Rawlings-låten:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er en evig balanseøvelse mellom tradisjonell og moderne, mellom selvutlevering og fiksjon, og mellom country og rock. Alt må være på plass, og det må blandes riktig, understreker Welch, som i det brede lag av befolkningen trolig er mest hørt på lydsporet til Coen-brødrenes «O Brother Where Art Thou».

Ikke bortkastet - Hva med de 200 låtene som dere ikke har med på plata?

- Vi gadd ikke spille dem inn. De er nedskrevet i spiralbøker, og de ligger hjemme i Nashville. Du må ta mitt ord på det, de er ikke spesielt bra sanger!

- Men slike prosesser er ikke bortkastet? Mange andre artister ville dødd for disse sangene?

- Det var en trøstende tanke underveis. Det ligger mye frustrasjon fra denne perioden som er kanalisert på en god måte i denne plata og retningen den tok, og det ligger kimer til sanger som kan få nytt liv seinere i det samme materialet.

Populære gjester Nå hører det til historien at gitarist og låtskriverpartner David Rawlings ga ut albumet «A Friend of a Friend» i 2009, med tung deltakelse fra samboer Welch, og at paret aldri er vonde å be når artister trenger karaktersterke vokalbidrag, kvalifisert klimpring eller de bare er sterkt ønsket i kraft av å være en av amerikansk country/rock/folkmusikks mest respekterte utøvere. Hennes stemme er for eksempel prominent plassert gjennom hele The Decemberists' 2011-album «The King Is Dead».

- Slike samarbeider er en udelt glede for oss. Det er en mulighet til å trå ut av vår egen verden og bare spille. Vi har hatt gleden av å samarbeide med fantastiske folk, som Emmylou Harris, Solomon Burke, Willie Nelson og Bright Eyes. Mange kaller oss «musikernes musikere», ofte som en slags nedsettende karakteristikk. Men det er jo et fantastisk kompliment, sier Gillian Welch til Dagbladet, men nekter å kommentere om de er involvert i noe slikt akkurat nå.

- Vi driver alltid og spiller litt med venner av oss, men jeg burde ikke avsløre noe akkurat nå!

Vinylfrelst uten vinyl Welch og Rawlings har alltid framstått som musikologer, med dyp interesse for både gammel og moderne populærmusikk. Deres coverlåter har gjerne noe helt eget ved seg, for eksempel ga de ut en klassisk versjon av Radioheads «Black Star».

Men noe som må betraktes som en epic fail i denne konteksten er det faktum at ingen av Welchs fem album siden debuten i 1996 foreligger på vinyl.

- Jeg har selv blitt stormforelsket i vinylformatet igjen. Jeg vil si at 90-95 prosent av all musikken jeg lytter til, er på vinyl. Vi ønsker selvsagt å få ut hele katalogen vår på vinyl, og vi har mast på vår faste masteringtekniker i to år nå for å få det til. Jeg lover, det kommer!

Dette snurrer hos Welch Det streames med andre ikke mye musikk i Welch/Rawlings-husstanden, men Gillian Welch gir villig vekk fra seg en verbal «best akkurat nå»-playlist med fem album til glede for Dagbladets lesere.

1. Don Gibson: «Oh Lonesome Me»
2. Roger Miller: «The Return Of Roger Miller»
3. Lightnin' Hopkins: «Blues In My Bottle»
4. Frank Proffitt: «Frank Proffitt Sings Folk Songs»
5. Grateful Dead: «Workingman's Dead»

- Frank Proffitt var en sanger og banjospiller fra Appalachia som ga ut denne fantastiske plata på Folkways-labelen. Bob Dylan stjal mye fra ham i starten! Andreplata til Roger Miller er ganske vanskelig å finne, men den har «King Of The Road» som de fleste har hørt.

- Du sang linja «just a little deadhead» på «Wrecking Ball» på «Soul Journey»-albumet i 2003. Er du en ekte deadhead?

- Jerry Garcia er en stor inspirasjon. Det er en fantastisk gave til musikken at det finnes så mange opptak med ham. Hans minner deg konstant om at du alltid kan gjøre mer! Vi har spilt noen Dead-låter opp gjennom årene, «Candy Man» og «Brokedown Palace». En liten hemmelighet er at vi nesten alltid spiller «China Doll» på lydsjekkene våre, avslutter Gillian Welch.

• Hør Gillian Welchs utvalgte «best akkurat nå»-playlist i Spotify og Wimp.