Oslo, de store talls by

Morgenhilsenene på Vinderen og Montebello blir trolig mindre nasale og overlegne og mer bistre, når hagene er fylt opp av rekkehus og småblokker, skriver Stein Aabø.

OSLOFOLK: Åpningen av Egeberkparken på hundesletta (Svenskesletta). Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
OSLOFOLK: Åpningen av Egeberkparken på hundesletta (Svenskesletta). Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Meninger

En av Europas hurtigst voksende byer i verdens rikeste land. Det er Oslo, Norges hovedstad. Hit strømmer distriktsbefolkning, arbeidsinnvandrere og asylsøkere i et tempo som får byen til å ese ut. Her fødes barn i en slik fart at det må bygges skoler og barnehager for milliarder. Her bygges boliger i høyden og bredden og i eplehager til driftige entreprenørers og velstående småbarnsfamiliers glede, og til villabefolkningens økende skepsis. Trolig blir morgenhilsenene på Vinderen og Montebello mindre nasale og overlegne i framtida, når hagene er fylt opp av rekkehus og småblokker. I Oslo fylles strandkanten med høye barcodehus som forandrer byen, utsikten og innsikten. Her vokser antall yrkesaktive i en slik fart at de nesten holder tritt med et økende antall pensjonister.

Hver høst legger byrådet fram sitt forslag til neste års kommunebudsjett. Det skjer i Munchsalen i Oslo Rådhus. Der stiller byrådspartiene med store, tjukke, bearbeidede (nesten glansede) dokumenter som rommer satsing på alle felter. Og der stiller representanter for noe avmektige opposisjonspartier opp med sine pressemeldinger slik at frammøtte journalister får innvendinger mot foreslåtte økninger og kutt. I år ble det ikke stilt noen spørsmål i plenum, siden de frammøtte journalistene ville ha intervjuer eksklusivt. Det skjedde onsdag i uka som gikk, da all oppmerksomhet var knyttet til de borgerlige partienes sonderinger.

Lite av dette kom derfor ut i riksmediene. Og i motsetning til andre kommuner lever Oslos lokalaviser totalt i skyggen av riksmediene. Det til tross for at byen har over 600000 innbyggere og ifølge byrådets framskrivninger vil ha 830000 innbyggere om 17 år, i 2030. Det til tross for at Oslo er utstillingsvindu for borgerlig politikk. Og det til tross for at levekårene her varierer fra Charles Dickens-nivå til Downton Abbey.Derfor litt om de store tallene som faktisk svirrer over byen:

Budsjettforslaget for neste år er på nesten 50 milliarder kroner. Det fins sikkert pensjonerte byråkrater som husker at statsbudsjettet i sin tid var av samme omfang. I hvert fall gjør tidligere finansminister Per Kleppe det. Nå er det 20 ganger større. Befolkningsveksten i Oslo er beregnet til om lag 10000 i året. De ti siste åra har innbyggertallet vokst med 100000. De neste ti vil ytterligere 100000 komme til. Av de 830000 man tror vil bo innenfor byens grenser i 2030 vil om lag 565000 være i yrkesaktiv alder.

Det er sterk vekst i alle aldersgrupper, selv om den største økningen de nærmeste åra vil bli personer mellom 67 og 79 år. Mange av dem tilhører 68-generasjonen som aldri har vært lett å ha med å gjøre. Ekte 68-ere vil utvilsomt ha velferdstjenester tilrettelagt for sine mer eller mindre aktive liv. Men også i andre enden av aldersskalaen skjer det ting. Barn i grunnskolealder, altså de mellom seks og 15 år, har økt med 8 prosent de siste fire åra. De siste ti åra har elevtallet økt med 13000. De neste ti åra vil tallet øke med 14700 til. Det forklarer trengsel og endringer i bruk av etablerte skoler og endringer av skolekretser. Det forklarer også behovet for nye skoler. Av et totalt investeringsbehov på 30 milliarder kroner fram til 2017, går 10 milliarder kroner til skolebygg. Om lag sju milliarder går til sykehjem og omsorgsboliger. Atter andre, svimlende milliardbeløp skal investeres i bedre samferdselsløsninger.

Mye av dette må lånes. Det vil øke utgiftene til finansiering. Pensjonsutgiftene øker også. Alle kommuner klager over økte pensjonsutgifter. Alle virksomheter gjør det også. En følge av slike forpliktelser vil være at stadig større midler vil bli brukt på renter, avdrag og pensjoner. Et sted må pengene hentes fra. Det meste skaffes til veie via skattebetalernes bidrag, en hel del via overføringer fra staten. Oslo-politikere vil si at de gir penger til staten og ikke omvendt, som en del av omfordelingen i kommunenes inntektssystem. Men utfordringene er så store at det også må kuttes. Der ser opposisjonen sitt snitt. «Byrådet tar opp store lån - barna må betale regningen», skriver SV og viser til kutt i bevilgningene til de enkelte bydeler, de viktigste velferdsleverandørene. Men folk hører ikke på SV. I Oslo har de blå regjert i 17 år. Nå blir det dessuten mer samsvar mellom Oslos politikk og landets politikk.

Mens vi i over et tiår har hørt at antall yrkesaktive per pensjonist vil synke dramatisk på landsbasis, er situasjonen nokså stabil for Oslos del. Forholdstallet har ligget stabilt på i overkant 6 yrkesaktive per pensjonist og vil ikke synke nevneverdig fram til 2030. Alt basert på Oslo-byrådets forslag til budsjett for 2014 med tilhørende dokumentasjon som ble lagt fram denne uka.

Følg oss på Twitter
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.