FRA IDÉ TIL BNP: Vårdag på Karl Johan, slik Edvard Munch så Oslo i 1890.
FRA IDÉ TIL BNP: Vårdag på Karl Johan, slik Edvard Munch så Oslo i 1890.Vis mer

Oslo, en by i Afrika?

Norsk kultur er en godt bevart hemmelighet.

Kommentar

I Norges hovedstad lukter det sau. Eventuelt rød fisk. Resten av landet har noen fjell og fjorder å by på. Punktum.

At det er vanskelig å «selge Norge som kulturnasjon» er gjentatt så ofte at det lyder som en tom klisjé. Vi har jo Karl Ove Knausgård smurt utover alle verdens kultursider, og Jo Nesbø utstilt på framtredende hylleplass hos bokhandlere fra Kuala Lumpur til Ulan Bator.

Sistnevnte var personlig til stede da Norges angivelig kulturelle usynlighet var tema for en Civita-debatt nylig. Høyresidas tenketank gjorde problemstillingen til poesi under tittelen «Fra kunst til industri, fra idé til BNP». Den bestselgende forfatteren har vært i Australia og lært at en nasjon kun har 15 sekunder i rampelyset når den vil markedsføre sin egenart. Dermed blir det «kenguru, kenguru, kenguru» – og slett ikke operaen i Sydney.

Oversatt til norske forhold blir det «fjell, fjell, fjell» eller «fjord, fjord, fjord». Men det avspeiler virkeligheten på en skeiv måte, ifølge den kulturelle ekspertisen. Fredrik Winther er adm.dir. i Oslo Business Region, og refererer fra en undersøkelse om kjennskap og synlighet til forskjellige byer i verden. 20 byer er analysert. Oslo scorer høyt på omfang av arrangementer; når det f.eks. gjelder live konserter, har vi dobbelt så stort tilbud som Stockholm og København. Men når man spør utlendinger om kjennskap til Oslos kulturscene, havner byen helt på bånn: –Så lavt som byer i Afrika jeg aldri har hørt om, sier Fredrik Winther.

Ta kulturtilbudet i hovedstaden i september: Oslo har Ultimafestival, Ibsenfestival, Beethovenfestival arkitekturtriennale, kunstprosjektet Oslo Pilot, alt sammen store arrangementer av internasjonalt format, ifølge Winther. –Unikt, men usynlig. Norge fokuserer på råvarer – sort gull og rosa fisk – og på natur. Altså antikultur. Når det gjelder norsk kultur, er den underkommunisert. Vi har en jobb å gjøre; vi starter med blanke ark.

–Det handler om å by på sin egen by. Byen må framstå med en tydelig signatur. Kulturen må inn i infrastrukturen; allerede på flyplassen blir opera-, kunst- og teatertilbudet markedsført i andre land. I Norge ser vi bare kommersiell reklame i det offentlige rom. På Gardermoen møtes vi av en palle vodka, sier Ingrid Røynesdal, adm.dir. i Oslo-Filharmonien.

En undersøkelse gjort av Innovasjon Norge viser at 35 prosent av turistene som besøker Norge er interessert i kultur i tillegg til naturopplevelsene. Potensialet er med andre ord til stede for å lage industri, eller arbeidsplasser, av vår kreative virksomhet. Et spørsmål fra Riksteatersjef Tom Remlov inviterer til ettertanke: Hvilken enkeltperson har bidratt mest til Norges BNP? Svar: Edvard Munch.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook