PRINSIPPLØST: Peter N. Myhre har frontet Oslo Frp´s forslag om å kutte all støtte til Black Box Teater.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
PRINSIPPLØST: Peter N. Myhre har frontet Oslo Frp´s forslag om å kutte all støtte til Black Box Teater. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Black box teater

Oslo Frp framstår som en karikatur av seg selv

Et dypt problematisk forslag.

Kommentar

Fremskrittspartiet vil kutte all økonomisk støtte til Black Box Teater. Forslaget ble selvfølgelig nedstemt i bystyret onsdag kveld. Heldigvis vil ingen andre partier drive politisk sensur av norske teatre.

Forslaget er direkte begrunnet i den omstridte forestillingen «Ways of Seeing». Virkemidlene er blitt heftig debattert den siste tida. Forestillingen omtaler flere navngitte personer og viser filmede innslag av husene til blant andre justisminister Tor Mikkel Wara, Nato-sjef Jens Stoltenberg og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde.

Førstnevntes samboer har i VG beskrevet hvor ubehagelig hun synes det er, og familiens hus og bil har i ettertid blitt utsatt for hærverk og en trussel om eller forsøk på brannstifting. Det er et svært alvorlig anslag mot en norsk politiker og en sak som prioriteres høyt av Politiets sikkerhetstjeneste. Forhåpentligvis blir den skyldige snart tatt. Selvfølgelig skal det ikke få noen konsekvenser for Black Box Teater.

«Som om Jonas Gahr Støre skulle ha inndratt pressestøtten til avisen Dagen etter at Vebjørn Selbekk trykket Muhammed-karikaturene», sa Therese Bjørneboe til Dagsavisen om Frp-forslaget i Oslo bystyre. Den anerkjente teaterkritikeren og redaktøren av Norsk Shakespeare- og Teatertidsskrift har selvfølgelig helt rett. Rett nok var Støre utenriksminister og ikke kulturminister da han uttalte seg kritisk i karikaturstriden, og avisa het Magazinet – men det ville vært utenkelig å reise et slikt skandaløst forslag.

I et liberalt demokrati er ytringsfriheten grunnleggende. Den innebærer at ei avis kan trykke de tegningene redaktøren vil, et teater kan sette opp de forestillingene teatersjefen vil – og alle vi andre står fritt til å kritisere at de gjør det.

Politikere har selvsagt også rett til å ytre sin mening om kulturuttrykk. Faktisk bør de oppmuntres til å debattere kultur mye oftere – og neste gang bør flere av dem gjerne også oppsøke teateret og se stykket de diskuterer.

Samtidig har politikerne en dobbeltrolle, fordi kultursektoren i stor grad finansieres av offentlige budsjetter som politikerne vedtar. Enhver budsjettbehandling preges til en viss grad av skjønnsmessige vurderinger som tilgodeser organisasjoner og institusjoner som av ulike grunner ligger partienes hjerter nært.

Derfor må politikere vokte seg vel for habilitetsproblemer, følge tydelige prinsipper og være bevisst sin egen rolle.

På kulturfeltet er dette særlig viktig, fordi et «fritt og uavhengig» kulturliv skal fremme «dannelse og kritisk refleksjon», slik det står på kulturminister Trine Skei Grandes ferske liste over kulturpolitiske mål. Friheten til å kritisere maktstrukturer og maktpersoner er selve definisjonen på et fritt kulturliv i en liberal rettsstat.

Denne rolleforståelsen er det Frp så tydelig mangler, når de fremmer et forslag som bare ville blitt vedtatt i land som Kina, Ungarn og Russland. Partiet viser et fullstendig fravær av prinsipiell tankegang. Ingen av oss lurer på hva Frp ville ment om et Støre-forslag om å kutte støtten til Magazinet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.