— SKAMMELIG: «Vi lever i verdens rikeste land, men likevel tar vi fra dem som har minst», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
— SKAMMELIG: «Vi lever i verdens rikeste land, men likevel tar vi fra dem som har minst», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Oslo kommune raner de svakeste

Skulle Oslos fattige foreldre på et eller annet tidspunkt trenge juridisk råd, vil nå både matbudsjett og strømregning ryke.

I går fattet Oslo bystyre det mest skammelige vedtaket velferdsstaten har opplevd på lenge. Vi lever i verdens rikeste land, men likevel tar vi fra dem som har minst. Byrådet i Oslo har bestemt at organisasjonen Fri rettshjelp ikke blir å finne på neste års budsjett. I praksis betyr det kroken på døra for organisasjonen. Allerede fra i dag av må de stenge kveldsvakten. Sosialbyråd, Anniken Haugli (H) mener at det er andre instanser som kan ta seg av de tjenester Fri rettshjelp tilbyr - og trekker fram Likestillings- og diskrimineringsombudet, instanser i Nav og Helse- og sosialombudet.

Det Haugli åpenbart ikke forstår er at folk flest blir en kasteball i byråkratiets labyrint i sånne sammenhenger. Enden på visa er at de ikke får hjelp i det hele tatt. Dette minner faretruende om da hjelpemiddelsentralen ble omorganisert. Min gamle far fikk plutselig fire forskjellige instanser å forholde seg til. Bare det å ha fire forskjellige telefonnummer, og få beskjed: «Nei, dette kan nok ikke vi hjelpe deg med, du må ringe...», blir en belastning for mennesker som allerede har en tøff hverdag.

Anniken Haugli mener videre at juridisk bistand for de som ikke har råd til å ringe et advokatbyrå, hvor det koster minimum 700 kroner bare å si «hei», er et statlig ansvar. Mulig det, men uavhengig av hvor ansvaret til syvende og sist skal ligge: Oslo kommune har også et medmenneskelig ansvar for sine innbyggere, og må ta regningen inntil de har blitt enig med staten hvordan dette skal gjøres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fri rettshjelp er en nødvendighet så lenge kongeriket Norge ikke klarer å avvikle fattigdommen. Vi har fortsatt over 100 000 fattige barn i Norge. Det er altså slik at foreldrene til disse fattige barna har minimalt å rutte med for å overleve. Skulle de på et eller annet tidspunkt trenge juridisk råd, som de fleste av oss gjør i løpet av livets gang - ryker både matbudsjett og strømregning. Og skulle en minstepensjonist trenge råd og veiledning for eksempel med et testamente - ja, så blir det ikke vaffel på eldresenteret på ett år.

Over 5000 vanskeligstilte får rettslig bistand av Fri retthjelp hvert år. Det er strenge krav for i det hele tatt å komme inn under ordningen. Som enslig kan du ikke tjene mer enn 246.000 i året. Noe som tilsier at økonomien ikke rommer skyhøye advokatutgifter.

Med tanke på at det samme byrådet tenker å bruke 130 millioner bare for å utarbeide et utkast til en søknad om å avholde de Olympiske Leker i 2022 - vel å merke så sant folkeavstemningen til en prislapp på fem millioner, går i deres favør - blir dette vedtaket ikke bare absurd, men like usselt som å rane en gammel dame når hun kommer ut fra postkontoret med pensjonen i veska.

Skal vi virkelig være så smålige?!

Følg oss på Twitter