SLADD: Flere avsnitt i dokumentet Dagbladet mottok, var sladdet med sort tusj. Sladden var imidlertid ikke så tykk at Dagbladets journalist ikke kunne lese gjennom den. Foto: Skjermdump
SLADD: Flere avsnitt i dokumentet Dagbladet mottok, var sladdet med sort tusj. Sladden var imidlertid ikke så tykk at Dagbladets journalist ikke kunne lese gjennom den. Foto: SkjermdumpVis mer

Forsvunnet kunst

Oslo kommunes hemmelige kunstplan: Ville kvitte seg med 11 000 verk

Kommunen har fått kritikk for kunstkaoset i mer enn ti år. I 2014 diskuterte de å kvitte seg med mer enn halve samlingen.

På sine nettsider skryter Oslo kommune av en kunstsamling bestående av 19 000 verker, til glede for byfolk og besøkende i byens offentlige bygg og utendørsarealer.

Nå har Dagbladet fått kjennskap til at Kulturetaten i 2014 foreslo at kommunen kvitter seg med 11 000 av disse verkene.

Dette framkommer av et dokument Dagbladet har fått innsyn i. Dokumentet ble sendt fra Kulturetaten til Byrådsavdelingen for kultur og næring, og handler om Kulturetatens sorteringsprosjekt.

Sorteringsprosjektet ble igangsatt i 2013, fem år etter den første rapporten fra kommunerevisjonen som kritiserte kommunen for manglende kontroll over kunstsamlingen. Prosjektet er nå ferdigstilt, og en rapport er ventet i overskuelig fremtid.

I 2017 avdekket Dagbladet at 1642 kunstverk i samlingen er listet som «ikke funnet».

I dokumentet foreslår Kulturetaten at verk med lav kunst- og kroneverdi, som har vært savnet over lang tid, utgår fra samlingen. Tiltak for å lete etter savnet kunst foreslås bare for «hovedverk med høy kunstnerisk kvalitet» og «kunstverk med god kvalitet».

Sladdet dokument

Flere avsnitt i dokumentet Dagbladet mottok, var sladdet med sort tusj. Dette var begrunnet på følgende måte:

«Opplysningene er taushetsbelagte i henhold til §14 organinterne dokumenter utarbeidet for interne saksforberedelser».

Dette får jurist Kristine Foss i Presseforbundet til å stusse.

- Den var ny. §14 har ingenting med taushetsplikt å gjøre. Det er feil, sier hun til Dagbladet.

Dokumentet kan ifølge Foss heller ikke regnes som organinternt, siden det er oversendt til Byrådsavdelingen.

- Så denne begrunnelsen er bare tull?

- Ja, den høres helt feil ut for meg.

SAVNET: Grafikk av Hroar Herman Scheibler var blant kunsten som ble listet som «ikke funnet» i 2017. Foto: Kulturetaten
SAVNET: Grafikk av Hroar Herman Scheibler var blant kunsten som ble listet som «ikke funnet» i 2017. Foto: Kulturetaten Vis mer

Kulturetaten sier saken fortsatt er til behandling i Byrådsavdeling for kultur og næring.

- De deler av dokumentet som Kulturetaten har funnet grunn til å unnta, er overstrøket med sort tusj, og inneholder forslag til konklusjoner på noen sentrale kunstfaglige problemstillinger som etaten ønsker faglig og politisk støtte for fra vår overordnete byrådsavdeling. Det har vært viktig for Kulturetaten ikke å bidra til å bekjentgjøre våre forslag til konklusjoner før byrådsavdeling har fått anledning til å ferdigbehandle saken, skriver kommunikasjonsrådgiver Alv Hågård Gustavsen i Kulturetaten i en mail til Dagbladet.

Dagbladet har klaget på at det ikke er blitt gitt innsyn i hele dokumentet. Kulturetaten sier de har klagen inne til behandling.

- Opprettholder Kulturetaten sitt standpunkt, vil saken sendes videre til behandling i Oslo kommunes klageorgan, sier Gustavsen.

Gjennomsiktig

Sladden var imidlertid ikke så tykk at Dagbladets journalist ikke kunne lese gjennom den.

I et avsnitt om sortering av kunstsamlingen, kan følgende leses gjennom tusjen:

«Verk med lav/ingen kunst- eller kroneverdi foreslås å utgå fra samlingen gjennom overføring til virksomheter, avhending og salg. Samlingen anslås redusert til ca. 8000 verk».

Ifølge Oslo kommunes nettsider, inneholder samlingen i dag 19 000 verk. Det betyr med andre ord at 11 000 verk utgår.

Dagbladet har spurt Kulturetaten om dette betyr at 11 000 av verkene i samlingen enten er feilregistrert, sterkt skadd eller «verk med lav/ingen kunst- eller kroneverdi».

Vi har også prøvd å få svar på om tallene fra 2014 samsvarer med nyere tall. Kulturetaten vil ikke svare på disse spørsmålene før rapporten om sorteringsprosjektet er ferdigbehandlet.

- Ingen kvalitetsmessige kriterier

Den utplasserte kunsten beskrives som «av svært varierende kunstnerisk verdi og kvalitet». Visjonen om at den utplasserte kunsten skal være til glede for byens befolkning, er ifølge dokumentet «ikke tilfredsstillende ivaretatt».

Opp gjennom åra har flere plakater, privat innkjøpte bilder og andre ting uten høy kunst- eller kroneverdi blitt stemplet med kunstsamlingens registreringsnummer. Alt som ble stemplet gikk automatisk inn i Oslo kommunes kunstsamling.

Under overskriften «Historisk bakgrunn - ansamling eller kunstsamling?» står det beskrevet hvordan «løskunst»-samlingen tilkom kommunen i etterkrigstida. Dokumentet definerer «løskunst» som «flyttbare kunstobjekter i mindre format». Løskunsten utgjør mesteparten av den utplasserte kunsten.

Dokumentet viser til et omfattende registreringsprosjekt som foregikk mellom 1995 og 1999. Det ble gjennomført av Kunst i Oslo, den gangen organisert under Oslo kommunes kunstsamling.

«Prosjektet ga bedret oversikt, men det lå ingen kvalitetsmessige kriterier til grunn for vurderingen. Kunst virksomhetene selv hadde anskaffet i form av mer eller mindre tilfeldige gaver og innkjøp ble også registrert», står det videre.

De fleste av disse verkene har ifølge dokumentet liten eller ingen kunstnerisk verdi.

Dagbladet har hatt dialog med Kulturetaten. De vil ikke kommentere innholdet i dokumentet.