Debatt: Bolig

Oslo-regionen er i boligpriskrise

Ny boligpolitikk er en valgvinner i Oslo. Når MDG, SV og Rødt er styrket i hovedstaden, kan vi endelig få boligpolitikken vi trenger.

BILLIGERE BOLIGER I OSLO: Etter at Rødt, MDG og SV styrket seg i valget i Oslo, kan byrådets arbeid med et pilotprosjekt for utleieboliger, holde fram. Illsutrasjonsbilde fra 1999, av en familie på boligjakt «for n'te gang». Foto: NTB Scanpix
BILLIGERE BOLIGER I OSLO: Etter at Rødt, MDG og SV styrket seg i valget i Oslo, kan byrådets arbeid med et pilotprosjekt for utleieboliger, holde fram. Illsutrasjonsbilde fra 1999, av en familie på boligjakt «for n'te gang». Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger
Kjetil Gyberg
Kjetil Gyberg Vis mer

Ifølge den såkalte Sykepleierindeksen ville man med en lønn på 540.000 kroner i januar, kunnet kjøpe bare 5 prosent av hovedstadens boliger. Tallet var 6 prosent i Follo og 3 prosent i Asker og Bærum.

Mange tjener langt mindre enn en sykepleier: Medianlønnen innenfor salgs- og serviceyrker, Oslos nest største næring etter helsesektoren, ligger ned mot 400.000 kroner. For en enslig husholdning gir det få eller ingen muligheter i dagens marked. Eierandelen blant de mellom 20 til 34 år har da også sunket i Oslo med 10 prosentpoeng på ti år, fra 53 prosent i 2007 til 43 prosent i 2017, ifølge SSB.

I boka «Boligdrømmen. Hvordan sikre alle et godt sted å bo» oppsøker jeg europeiske storbyer på jakt etter gode alternativer for dem som faller utenfor boligmarkedet.

I byer som København, Wien og Zürich er løsningen det man gjerne kaller «en ikke-kommersiell utleiesektor». Det er her snakk om et godt, stabilt og rimelig alternativ til det usikre og dyre private korttidsleiemarkedet. Man har tidsubegrensede kontrakter, som i København og Wien til og med kan arves, og i det hele tatt så mange rettigheter at boformen ligger nær det å eie. Eller som man sier i Zürich: Det handler om en tredje vei mellom det å eie og det å leie.

Det er ikke snakk om sosialboliger, men om en sektor som er åpen for alle i København og Zürich, mens den øvre inntektsgrensen i Wien er omtrent det dobbelte av byens gjennomsnittsinntekt. I regi av primært medlemsbaserte boligbyggelag sikrer en slik sektor at ikke bare de med høyest kapital, høyest lønn eller høyest gjeldsevne har råd til å bo i trygge, gode og permanente boliger i byen.

Danske Jesper er et eksempel. Han flyttet nylig inn med sin samboer i en ny leilighet på 100 kvadratmeter i bydelen Ørestad i København. Leilighetstypen kalles «Allmennbolig+» og leveres med en enkel kjøkkenkjerne og mulighet til å sette opp lettvegger etter eget ønske. Jesper betalte et innskudd på 57.000 danske kroner for å flytte inn i leiligheten. I tillegg valgte han å bruke rundt 80.000 kroner på et toppspekket kjøkken.

Både innskuddet og det meste av det han har investert får han tilbake når han flytter ut. I mellomtida har han tidsubegrenset borett til en topp moderne leilighet i et av Københavns attraktive nye boligområder. For det betaler han 8000 danske kroner i måneden, hvilket er rundt 40 prosent under markedsleien i bydelen.

Hvordan kan det ikke-kommersielle boligselskapet leie ut så billig?

I 2015 kom det en revidert dansk plan- og bygningslov som nå gir kommunene rett til å kreve opptil 25 prosent ikke-kommersielle utleieboliger i alle nye boligprosjekter. Denne loven, kombinert med et tak på hvor høye kostnader selskapene kan ha per kvadratmeter ferdig bolig, har ført til at disse aktørene har tilgang på svært rimelige tomter. I tillegg mottar selskapene kommunal grunnstøtte og er pålagt å drifte etter selvkostprinsippet. Som medlemsbaserte boligbyggelag har de heller ingen aksjonærer som har rett på utbytte.

Med Allmennbolig+ har man i tillegg oppnådd en leieprisreduksjon grunnet en modulbasert byggeløsning og egeninnsats knyttet til drift og vedlikehold. Dette har ført til noe lavere leie enn innenfor sektoren generelt.

Inspirert av denne modellen har det rødgrønne byrådet i Oslo lansert ideen om å prøve ut et pilotprosjekt over samme lest. Det vil si at man sikter seg inn mot en leieløsning som skal ligge rundt 20 prosent under markedspris basert på en modulbasert modell og egeninnsats.

Men i København kommer altså denne leiereduksjonen på toppen av en allerede lav pris innenfor den ikke-kommersielle sektoren. Allmennbolig+ er en innovasjon innenfor et regulert og subsidiert system der prisene primært holdes nede gjennom den nevnte planloven og pristaket, og der kommunen stiller med en del av finansieringen.

Det er denne boligpolitikken som gjør at en helt ny leilighet på 100 kvadratmeter kan koste 8000 danske kroner i måneden i en av Københavns nye bydeler. De som leier på denne måten kan så enten spare opp penger slik at de kan kjøpe egen bolig, eller de kan velge å bli boende i det som er en komfortabel og permanent boløsning.

Dette bør være attraktivt også i Oslo. Men for å komme dit trenger vi en boligpolitikk. Det krever i første omgang at man begynner å bruke offentlig eierskap av tomter til å sikre ikke-kommersielle aktører tilgang på billig byggegrunn.

Dette er da også noe alle de tre valgvinnerne på venstresiden i Oslo nå har i sine programmer: Rødt ønsker å tilby tomter til under markedspris, MDG vil feste bort kommunale tomter på gunstige vilkår og SV ønsker seg et tomte- og utviklingsselskap som skal legge til rette for minst 1000 boliger innenfor en såkalt «tredje boligsektor».

MDG ønsker i tillegg en forsøksordning der 20 prosent av boliger i alle nye boligprosjekter har redusert pris. Hvordan de skal få til det på privat eid grunn med dagens lovverk, er et åpent spørsmål, men det peker mot en ny planlov av dansk type, noe som burde stå høyt på agendaen til en offensiv rødgrønn allianse fram mot stortingsvalget i 2021.

De nasjonale partiene burde i tillegg forplikte seg til å gjenoppfinne Husbanken som et redskap for en bredere boligbygging enn i dag for å kunne gi ikke-kommersielle selskaper ytterligere støtte. Først da når man det fulle potensialet i den utleiemodellen det rødgrønne byrådet planlegger å prøve ut.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.