Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Oslo som klondyke eller museum

I DET meningsutvekslende rommet mellom de to fundamentalistiske ytterpunktene i diskusjonen om Oslos urbanistiske utvikling, representert ved henholdsvis den rivningsvillige futuristen Erling Fossen og den bevaringsivrige og postmoderne stiftelsen Byens Fornyelse, finner vi et økende antall debattanter som forfekter følgende kompromiss: Hovedstaden bør forene ny og eldre bebyggelse gjennom å utarbeide en helhetlig og inkluderende byplan som slipper til den nyskapende, eksperimenterende arkitekturen og samtidig respekterer den verneverdige bygningsarven. Eller sagt med andre ord: Vi må frigjøre oss fra den uforsonlige motsetningen mellom spektakulær arkitektonisk kontrastvirkning og nostalgisk stedstilpasning.

Alle livskraftige byer står ovenfor denne krevende både-og-utfordringen, og i dagens Oslo er balansegangen spesielt ømfintlig. Profitthungrige byggherrer og entreprenører opererer uhemmet i en klondykerus som kan ødelegge byens pluralistiske særpreg, for det er nettopp det sjarmerende arkitekturmangfoldet - den intime blandingen av nytt og gammelt - som karakteriserer Oslos bebyggelse. Nå er de kapitalsterke aktørene på offensiven, den ene tomten etter den andre bebygges isolert uten å bli gjenstand for det byplanfaglige korrektiv som er nødvendig i denne markedsstyrte tid.

Ekvilibriologi er læren om balanseforstyrrelser; det er åpenbart at hovedstaden trenger et vitalt organ som makter å oppnå likevekt mellom fornyelse og bevaring. Plan- og bygningsetaten har åpenbart ikke kapasitet til å utføre denne oppgave. Arkitektstanden er dessverre ikke gitt mandatet. Og politikerne i Rådhuset - ved Byutviklingskomiteen og dets oppnevnte Rådet for byarkitektur (tidligere Plan- og fasaderådet) - agerer fragmentarisk fra byggesak til byggesak.

BØR DET DERFOR opprettes et uavhengig, tverrfaglig byplanråd med reell rådgivende myndighet? Spørsmålet er stilt. Vi trenger en fordomsfri debatt om hvordan en slik styringsmekanisme i så fall kan organiseres og iverksettes. Det er mange som etterlyser middelveien mellom den viltvoksende og den museale by. Foreløpig er det den aggressive eksploaterings-ideologien som dominerer utbyggingsarenaen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media