FORSØKSOMRÅDE:Kulturhuset Hausmania er en del av Hauskvartalet, som skal bli et «byøkologisk forsøksområde». Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FORSØKSOMRÅDE:Kulturhuset Hausmania er en del av Hauskvartalet, som skal bli et «byøkologisk forsøksområde». Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Oslo trenger Hauskvartalet

Oslo trenger et visjonært byråd som satser på alternative former for by- og bomåter.

Meninger

Det rødgrønne byrådet har satt av penger til et byøkologisk laboratorium. Samtidig vil de selge Oslos eneste «byøkologiske forsøksområde» til Urbanium AS for 30 millioner (for et kvartal midt i Oslo sentrum!). Forstå det den som kan.

Det inntil videre kommunalt eide og delvis boligokkuperte Hauskvartalet ble i 2008 regulert til «byøkologisk kulturkvartal». Reguleringens formålsparagraf stiller krav til beboermedvirkning, grønne uteområder og bevaring av kulturmiljøet. Reguleringen innebærer også en boligsosial målsetting om å bygge boliger med enkel standard tilpasset lavinntektsgrupper. For oss som har lest byrådserklæringen for 2015- 2019 er det klart at dette burde være midt i blinken for det nye byrådet!

At det rødgrønne byrådet likevel ønsker å gå videre med salg av eiendommer i Hauskvartalet til høystbydende, et salg de har gått hardt ut mot siden det ble frontet av Høyre- og Frp-byrådet i 2014, sår sterk tvil om hva byrådets rødgrønne byutvikling betyr i praksis.

I Arkitektnytt.no (4. februar) forklarer Rasmus Reinvang, byrådssekretær for byutvikling (MDG) at «Byrådet har innstilt på salg av deler av Haus-kvartalet, fordi byrådet vurderer at kommunen alene ikke vil makte å utvikle hele området.» Byrådet presiserer samtidig at kommunen vil beholde og videreutvikle eiendommen som huser Kulturhuset Hausmania, og «fortsette å legge til rette for kunstnerisk og byøkologisk virksomhet på gunstige betingelser i denne store bygningsmassen.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet er at en kommersiell utbygger som Urbanium AS - aktuell som utvikler bak Sørenga - ikke kommer til å ivareta en «veiledende» reguleringsplan som ikke er en juridisk bindende del av en salgskontrakt. De byøkologiske prinsippene fra reguleringsplanen kunne vært bindende dersom de hadde stått i kontrakten, og Hauskvartalets beboere og brukere kunne vært inndratt i utformingen av kvartalets skjebne; Spesifikke områdereguleringer og reelle medvirkingsprosesser er hyppig brukte byutviklingsstrategier i mangfoldige og ambisiøse byer som København, Berlin og London. Dette er byer som Oslo kan og bør måle seg med når det nye byrådet skal legge til rette for framtidas Oslo.

Oslo trenger et visjonært byråd som satser på alternative former for by- og bomåter. Byrådene de siste par tiår etterlot oss et Oslo med et ekskluderende boligmarked og et svært lite spekter av mulige måter å bo og leve på. Men de var ambisiøse og fulle av visjoner og drivkraft - se bare på «Fjordbyens perler»; Bjørvika, Tjuvholmen og Sørenga. Det nye byrådet gikk til valgkamp med lovnader om en annen type byutvikling; En byutvikling med en mer inkluderende, miljøvennlig og smart by som mål og middel.

Spørsmålet nå er hvordan det rødgrønne byrådets gode intensjoner blir ført ut i livet. Vi har høye forventninger, byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG) og leder i byutviklingskomiteen, Victoria Evensen (AP)!