LIVETS TRE: Stein Erik Hagen dro på Burning Man. Tok med seg et tre hjem. Foto: Scanpix
LIVETS TRE: Stein Erik Hagen dro på Burning Man. Tok med seg et tre hjem. Foto: ScanpixVis mer

Stein Erik Hagen og kunst:

Oslo trenger Stein Erik Hagens lysende plasttre

Et tilbud som må vurderes seriøst

Meninger

Det er så langt uti ørkenen det er mulig å komme. Kunst- og fellesskapsfestivalen Burning Man har årlig rundt 70 000 deltakere som mer eller mindre følger festivalens ti bud. Det handler om å inkludere, det handler om å gi, det handler om å bidra og det handler om å finne sitt indre «radikale jeg» i konstruksjonen av et idealsamfunn.

Hvis jeg har forstått det riktig, da. For oss som aldri har vært i Nevada-ørkenen er det ikke lett å bli klok på Burning Man, en favoritt blant rikinger som Elon Musk, Sergey Brin og Mark Zuckerberg. På YouTube kan man se videoer av enorme kunstinstallasjoner som dras rundt i ørkenen av hippieliknende karakterer med hatter og glowsticks. Det ser ut som en neonversjon av «Mad Max».

Uansett. I høst var riksriking Stein Erik Hagen på Burning Man og lot seg inspirere av fellesskapsfølelsen og givermentaliteten.

Han kom hjem med et tre.

Ikke et hvilket som helst tre. Kunstinstallasjonen «The Tree of Ténéré» består av 125 000 programmerbare ledlamper. Det er 18 meter høyt og18 meter i diameter. Hagen kunne selvfølgelig plassert det i sin egen hage i Holmenkollen, men, som han sier til Dagens Næringsliv:

– Jeg må sette det så folk kan komme og se.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han vil donere treet til Oslo kommune og han foreslår Sofienbergparken på Grünerløkka.

Han har tenkt videre også.

– Det er en stor park som kan bli enda finere. Dette kunne være den første av flere installasjoner og være med på gjøre den til en kulturpark, litt inspirert av Burning Man – med installasjoner av både norske og internasjonale kunstnere, sa Hagen til DN.

Dette er et tilbud Oslo kommune burde vurdere seriøst, på lik linje med andre kunstgaver. Ikke fordi, som en vittig sjel kommenterte på Twitter, den løsslupne stemningen i Sofienbergparken om sommeren gjør at det kan minne om Burning Man. Men først og fremst fordi kunstverket tilsynelatende er spektakulært. Og fordi det kan lyse opp et dystert område i mørketida. Sofienbergparken er et sted som mange elsker, som mange bruker, men som likevel kunne hatt godt av en boost. Hvis lysmengden skulle vise seg å være ulevelig for naboene, har Erling Dokk Holm et forslag til et annet sted som nå desperat trenger litt glitter: Bankplassen.

Oslo har utviklet seg til en by pepret med signalbygg. Men berøringsangsten er stor når det kommer til Kunst i offentlige rom. Det er en typisk norsk refleks å være skeptisk til private kunstgaver. Giveren blir umiddelbart mistenkeliggjort og tillagt vikarierende motiver.

Det som heller burde være fokus er om kunstgaven vil bli en berikelse for byen og dens befolkning. I så fall ga Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen svaret i en kronikk i Aftenposten torsdag. Den handlet på ingen måte om Hagens kunsttre, men var en hyllest til Kunst i offentlige rom. «Vi må finne de «hvite flekkene» i kunstbyen Oslo og fargelegge disse med nye kunstopplevelser», skrev Hansen.

Hun kan jo begynne med en seriøs vurdering av Hagens kunsttre.