oslo ZOO

Bybildet i Oslo kan være uoversiktlig. Men noen arter skiller seg ut. Her er FREDAGs guide til hovedstadens storbyjungel.

Rocker\'n
(Mono sapiens)

  • Artskarakteristika: Forholdsvis lyssky, men sentral del av Oslo-økologien. Ferdes mest ute nattestid, på dagtid primært inne og fyllesyk (offisiell versjon 1), på bandøving i en skitten gymsal på en ungdomsskole på Galgeberg (offisiell versjon 2), eller på et kontor, sysselsatt med en jobb man bare aller nødigst vil vedkjenne seg - SFO, eldrepleie, reklamebransjen. Men det er streit nok, det er helt midlertidig, altså.
  • Habitat: Bor i kollektiv nær sentrum, gjerne bydeler i Gamle Oslo.
  • Fjærdrakt: Gjennomgående mørke klær. Liksomhockey, det vil si kort på toppen og litt flisete nakkehår, har vært veldig riktig den siste tiden. Men ikke overdriv, du vil ikke se ut som om du jobber i Topp 20, heller.
  • Parringsvaner: Rockerne holder seg utelukkende til hverandre. De er vel typiske primater sånn sett. Har du musikk som levebrød befinner du deg øverst på næringskjeden og kan velge og vrake. På Café Mono må som kjent alle stå i kø, og her er det gode sjekkemuligheter. Den sikreste veien til parring er å benytte seg, tiger i sivet ved vannhullet-aktig, av forvirringen som oppstår utenfor klokken 03.00. Dersom du har penger til taxi, kan du få med deg hvem som helst. Men obs! Det vil være helt midlertidig, altså.
  • Naturgitte fiender: Vestkantfolk, Næringsetaten v/skjenkebevillingseksjonen, frijazz.

    Hiphoperen
    (Hiphopotamus)

  • Artskarakteristika: Rim og rytme er blant artens fremste egenskaper. Også flinke i tegnspråk. Setter pris på det gode i livet, dvs. sex og penger.
  • Forsvarsmekanisme: Vold! Noen hiphopere er gangstere, og de må du passe deg for. Pistoler er hittil lite utbredt i Oslo, men knyttnevene sitter desto løsere. Aggressiviteten er stor der ute. Alle er heldigvis ikke gangstere, og takk gud for det.
  • Habitat: De bor i Oslo, men tror de er født og oppvokst i belastede områder i L.A. eller New York.
  • Fjærdrakt: Det meste er kjøpt på Stress. Gullsmykker, Mercedeser og råflott cognac hører egentlig også med, men det er det få oslohiphopere som tar seg råd til. De fleste klarer seg med det de finner på Stress. Ikke la deg lure av en skinnende Rolex. Den er sannsynligvis kjøpt i Bangkok.
  • Parringslek: Kvinnesak er ikke noe tema her i gården. Damene er bitches , gutta er pimps . Og begge kjønn følger bestemte mønstre i parringsleken. Er du jente, er det bare å snu baken til og riste alt du kan, så kommer det en gutt og tar deg. Er du gutt, er det bare å vente på at en jente begynner å riste med baken, så går du og tar henne.
  • Naturgitte fiender: Fiendskap er artens eksistensgrunnlag. Har du ingen, må du finne noen.
  • Vannhull: For tida finner du en del på Barong Sai. Living Room tiltrekker seg også en del. Men arten er ganske ny her til lands, så utbredelsen er faktisk størst på kommunale ungdomsklubber. Og i områder med taggemuligheter.

    Realitystjerna
    (Ego maximus)

  • Artskarakteristika: En forholdsvis nyoppdaget art. Deres felles kjennetrekk er et ekstremt oppmerksomhetsbehov. Dessuten er levetida knapp, og arten preges av en viss desperasjon. Kan minne litt om strutsen, faktisk. De flakser og flakser, men det tar aldri av. Og når verden går imot dem, stikker de hodet godt ned i sanden, og vil ikke være kjendiser allikevel.
  • Habitat: De fleste tilbringer det meste av oppveksten i grisgrendte strøk, ofte i forsteder til hovedstaden (Ski, Lillestrøm etc.). Noen velger så å flytte til en øde øy, mens andre fristes av noen måneder innestengt i en bunker på Fornebu. Alle havner til slutt i stua di, på tv\'n.
  • Parringslek: Rett på sak er denne artens motto, gjerne med litt vodka/battery inabords. Nøyer seg sjelden med bare én partner. Se opp for silikon.
  • Fjærdrakt: Varierer, men du vil likevel kjenne dem igjen. For du har sett dem før, enten på TV, eller i Se og Hør. Har gjerne en standard grunnutrustning som piffes opp med enkeltplagg de har sett på andre kjendiser. Ofte en viss delay ute og går. Den siste tiden er for eksempel flere blitt observert i trailercapser.
  • Naturgitte fiender: Rusgifter. De vil gjerne være med på moroa, men takler ikke bakrusen. Verken av fjernsynet eller andre ting.
  • Vannhull: B-lagspregede premierefester, liksom-hipster-steder og egne barer.

    Tigergutten
    (Hegdehaugus dresscodum)

  • Artskarakteristika: Den mest territorielle og fiendtlige av alle artene i bybildet. Kun levedyktig på Oslos vestkant fra Hegdehaugsveien og oppover til Majorstukrysset, hvor han ustanselig markerer revir ved å konfrontere deg med et «Ser du etter noe spesielt?» idet du entrer Tiger-klesbutikken han jobber i, som han omtaler som «her hos oss» eller bare «hans». Den eneste andre arten tigergutten føler noe som helst slektskap med, er hunder som er så små at magen subber nedenfor beina og derfor konstant må bæres.
  • Habitat: Hele livet tilbringer denne arten på Oslos vestkant. Bortsett fra at han muligens bor, det vil si «holder en leilighet» på andre siden av byen.
  • Fjærdrakt: Hankjønn: Vannkjemmet, bakoverstrøket hår etter Stockholm-modellen, Gucci-sko med skinn lagd av noe han aldri ville nærmet seg i levende live, olabukse, blazer og chiffonskjerf med slipsknute i halsen. Hunkjønn: Spisse sko, ellers som ovenfor.
  • Parringslek: Fra dyreriket kjenner vi til at enkelte kampfisker i gyteperioden vil være så aggressive at dersom man holder opp et speil for dem, vil fiskene gyve løs på veggene i akvariet. Dette går igjen hos klesbutikkekspeditøren, bortsett fra at han bare vil stoppe opp, rette en pekefinger mot speilet og si «You\'re the man», snu seg rundt, og si «No, You\'re the man».
  • Naturgitte fiender: Dårlige hårdager.
  • Vannhull: Alle steder der folk gjør en liten innsats før de går ut, pluss alle steder som har gjestelister, pluss alle steder som gir assosiasjoner til «deo», dvs. Horgans, Grappa, Neon, Odeon, Maneo.

    Blindern-hipsteren
    (Aslak norevegicus)

  • Artskarakteristika: Til tross for at Universitetet i Oslo ligger sentralt plassert, går det ikke helt an å snakke om fredelig sameksistens med resten av byen, et helt annet klima fullt av reality-tv og Se & Hør.
    Likefullt er det noen som til enhver tid makter, som et annet amfibium, å forene akademia og samfunn, og som føler seg like komfortable på Kunstnernes Hus som på kollokvier. Vedkommende er Blindern-hipsteren. Vedkommende er, hva skal man si, en sjelden fugl.
  • Habitat: Blindern-hipsteren bor over hele byen, men vegrer seg en smule for studentbyene i enden av t-banelinjene, siden det er så lite skrivekraft i veggene der.
  • Fjærdrakt: I vinterhalvåret har duffelcoaten lenge hatt hegemoni som den unge intellektuelles duelling weapon of choice . Nå er Blindern-hipsteren i ferd med å hamskifte til parkas med stor pelskrage. Ellers går det gjerne i hva man kan kalle vaskedag chic : brukt, slitt, cord, tungt innslag av skjerf. Men obs! Må gjerne være fargekoordinert.
  • Parringsvaner: Litt som med hovedfagsoppgaven: Mye snakk om den, skjer lite.
  • Naturgitte fiender: Statens lånekasse, printeren med papirstopp på biblioteket.
  • Utrydningsfare: Utdanningsminister Kristin Clemets mye omtalte kvalitetsreform, med skjerpede krav til oppmøteplikt og oppgaveinnleveringer, truer Blindern-hipsterens la humla suse-holdning. Han kan ikke lenger bare raske med seg studielånet og en sekk med beatlitteratur og tilbringe et halvt år i undergrunnsmiljøet i Berlin og trainspotte etter Dag Solstad. Men det er greit. Berlin har uansett mistet mye av den postindustrielle, hyperkreative vibben i det siste, det er nesten lattis, eh, lættis å tenke på.