Osloproblemet

Det man ikke vet kan man komme til å bli dum av.

INDUSTRILANDET: Det er ingeniører, fagarbeidere og forvaltning av naturressurser som er grunnlaget for fremtiden. Det er det vi lever av. Og det er forutsetningen for at noen av oss kan skumme fløten her i Oslo, skriver Cathrine Sandnes i uka helgekommentar. Illustrasjon: Flu Hartberg
INDUSTRILANDET: Det er ingeniører, fagarbeidere og forvaltning av naturressurser som er grunnlaget for fremtiden. Det er det vi lever av. Og det er forutsetningen for at noen av oss kan skumme fløten her i Oslo, skriver Cathrine Sandnes i uka helgekommentar. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Første gang jeg kjørte over fjellene fra Haukeliseter og ned mot Sauda var det to ting som slo meg: Det ene var lettelsen over at den ubegripelig smale og svingete veien endelig tok slutt. Det andre at smelteverket ikke på noen måte var like imponerende i virkeligheten som jeg hadde trodd, etter å ha lest om dem i romanene til Kjartan Fløgstad. For i motsetning til andre industriplasser har jeg, en Oslo-boer som ikke husker Aker mek som annet enn Aker Brygge, en forestilling om hvordan det skulle være her - om det særegne lyset, varmen, lydene og, ikke minst, arbeiderne som jobbet skift. I virkeligheten var det ganske grått og støvete, og det var ikke på noen måte åpenbart at den store historien om etterkrigstidens Norge har kunnet utspille seg på steder som dette.

«Hvor store subsidier får dere for dette?» spurte en kulturjournalist. Hun var invitert til det samme litteraturarrangementet i Sauda som meg. Og det kommer neppe som en overraskelse at hun, som jeg, var fra hovedstaden. Jeg var veldig glad for at hun stilte spørsmålet før meg, så jeg kunne himle med øynene sammen med vestlendingene og late som om jeg aldri noensinne kunne ha kommet til å stille det samme spørsmålet. «Hvor dum går det an å bli», fnyste mannen min. «Omtrent så dum som meg», tenkte jeg i mitt stille sinn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer