Oslos glemte fasadeskatter

- Vet du hvor mange løvehoder som pryder gesimsen rundt de gamle universitetsbygningene i Oslo? Det er Egil Sinding-Larsen som spør, kunsthistoriker og første, daglige leder i Utsmykningsfondet. Nå registrerer han kjente og ukjente løver, engler, harpespillende gudeskikkelser; kort sagt utsmykning av Oslos arkitektur.

Naturligvis blir jeg svar skyldig. De fleste av oss er blinde for relieffer og skulpturer som gjør Oslo til en vakker og spennende by. Blikkene når ikke lenger enn til utstillingsvinduenes salgskåte budskap.

- 146 løvehoder ser du, hvis du hever blikket over Universitetsplassen, forteller Egil Sinding-Larsen. Og løver går igjen i byens utsmykning, ofte uten særlig hensyn til kattedyrets anatomi og psyke.

Oslos fasader er fulle av verk av kjente billedhoggere som Gustav og Emanuel Vigeland, Lars Utne og Asbjørg Borgfelt, pynt og stukkatur, laget av gipsmakere som Guidotti og Paoli, mens mye også antakelig ble bestilt gjennom kataloger og kjøpt i metervis, mye fra Tyskland.

Har man Egil Sinding-Larsen, pasjonert byvandrer, som guide, oppdager vi også kuriositeter som den fargelagte nisseskulpturen på toppen av arkitekt Henrik Nissens hus i Drammensveien 98. Arkitekt Nissen kostet også på huset et vakkert, himmelblått relieff av barn med arkitektenes redskap i hendene. Over står skrevet på latin: Arkitektur alle kunsters moder.

Begeistring

Det er begeistring og nysgjerrighet som driver Egil Sinding-Larsen. Hver dag oppdager han noe nytt. Og det er et kunst- og kulturhistorisk viktig arbeid han utfører.

Svært få av Oslos utsmykkede fasader er registrert. Mange kunstverks opphavsmenn og -kvinner er fortsatt ukjente. Men Sinding-Larsens møysommelige detektivarbeid avdekker stadig nye navn. Hans mål er å lage en billedlagt katalog eller bok. Var jeg forlegger, ville jeg straks ha ringt ham og inngått samarbeid. Hittil har vi Tone Wikborgs lille bok om skulpturer i Oslo, og Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaas arkitekturguide (begge bøkene for lengst utsolgt). Nylig utga Jon Brænne en historisk dokumentasjon over dekorasjonsmalingens rike historie (omtalt i Dagbladet 28.12.98).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Levende by

Sinding-Larsens bok vil bli et spennende, nytt bidrag.

- Jeg er opptatt av utsmykningen, fordi den gjør byen mer levende og gir den identitet. Jeg får nesten hver dag aha-opplevelser over symbolverdier som ligger i utsmykningen, skjønnheten og variasjonen. Jeg skulle ønske at folk begynte å bruke øynene mer.

I dokumentasjonen konsentrerer jeg meg først og fremst om billedhoggernes etterlatte fasadeverk, men tar også med plassene, der utsmykningen inngår som en del av helheten. Også i fasadearbeidet ligger samlede tanker og ideer bak. Det var gjerne arkitektene som på et tidlig tidspunkt bestilte kunstverkene. Blant dem Henrik Bull, som engasjerte Lars Utne til relieffet høyt over hovedinngangen til Finansdepartementet. Under relieffet står skrevet «Enighed gjør stærk». Mot Høyesterett har antakelig Henrik Bull selv utformet «Ja, vi elsker dette landet», både i skrift og noter. Men det må være mest for Gud. Man skal være svært langsynt og myk i nakken for å se det fra gateplan.

Ved inngangen til Oslo Energi finnes Asbjørg Borgfelts symbolrike relieffer om kraftutbygging på søylene. Litt lenger bort på Drammensveien står en praktfull karyatide, en kvinne som bærer søyler.

Sinding-Larsens favoritt blant sine funn?

- Jeg blir hver dag begeistret. Oslo er full av gledelige overraskelser. Men som en morsomhet må det bli arkitekt Nissens nisse, den evige julepynten på Drammensveien.

EVIL JULEPYNT er nisseskulpturen på arkitekt Henrik Nissens hus fra 1986 i Drammensveien 98.
SYMBOLVERDI I Asbjørg Borgfeldts utsmykning av Oslo Energi.
HAVETS symboler i fasaden på Den Norske Amerikalinjes bygning på Jernbanetorget, utført av Jens Munthe Svendsen, forteller Egil Sinding-Larsen.