KRITISERES: Til høyre er forslaget til fornyet byvåpen for Oslo kommune. Leif Gjerland, forfatter av flere bøker om Oslos historie, reagerer på at kvinnen nederst i byvåpenet er borte i det nye forslaget. FOTO: Oslo kommune / Ekely
KRITISERES: Til høyre er forslaget til fornyet byvåpen for Oslo kommune. Leif Gjerland, forfatter av flere bøker om Oslos historie, reagerer på at kvinnen nederst i byvåpenet er borte i det nye forslaget. FOTO: Oslo kommune / EkelyVis mer

Oslos nye byvåpen: Den blodige historien om kvinnen er fjernet

Reagerer på at den drepte kvinnen i bunnen av Oslos byvåpen, er fjernet i den nye versjonen.

Oslo kommunes nye forslag til byvåpen har skapt sterke reaksjoner. I sosiale medier har kritikken haglet fra folk som vil beholde byvåpenet som det er.

Overfor Dagbladet har Oslo kommune forklart at det nye forslaget til byvåpen vil fungere som en logo, mens det gamle fortsatt vil være det offisielle byvåpenet. Men det er det nye forslaget som er tenkt brukt i de aller fleste sammenhenger.

I går uttalte Erik Lunde, gruppeleder i KrF, at han mener at dette i praksis betyr at dagens byvåpen blir utfaset.

Leif Gjerland har skrevet flere bøker om hovedstadens historie og er også spaltist i Aftenposten, hvor han skriver om dette. Han mener kommunen ser bort fra det historiske når de fjerner kvinnen, som ligger nederst i kommunevåpenet.

- Uten at denne damen hadde blitt jaget, og uten at Hallvard Vebjørnsson hadde reddet henne i 1043 ville det ikke blitt noen historie. Hadde han ikke blitt skutt fordi han reddet henne, ville han ikke blitt helgen, sier Gjerland til Dagbladet.

Drept av piler

Han forteller at mange har forsøkt å forske seg fram til kvinnens bakgrunnshistorie, uten hell. Det folk var mest opptatt av den gang, var Hallvard, og ikke hvem kvinnen var.

BYVÅPENET: Oslo kommune sier dagens byvåpen fortsatt skal være det offisielle, men at det nye tenkes brukt på nettsiden, informasjonsskjermer og alle trykte flater. FOTO: Oslo kommune
BYVÅPENET: Oslo kommune sier dagens byvåpen fortsatt skal være det offisielle, men at det nye tenkes brukt på nettsiden, informasjonsskjermer og alle trykte flater. FOTO: Oslo kommune Vis mer

Men det historien forteller er dette: Året er 1043, og Norge er nykristent. Kvinnen er forfulgt og kommer løpende ned mot Drammenselva. Her er odelsgutten Hallvard Vebjørnsson, fra Husaby gård i Lier, ute i båt.

- Man vet ikke sikkert hvorfor hun ble forfulgt, men det sies at hun var fattig og muligens gravid. Man antar også at hun var en trellkvinne, sier Gjerland.

Hallvard Vebjørnsson redder henne opp i båten, men mennene som jager henne skyter piler mot dem. Tre av pilene treffer Hallvard Vebjørnson, og dreper ham. Deretter skal mennene ha slått kvinnen i hjel.

- Helligere fikk du det ikke

Gjerland legger til at Hallvard var i slekt med Olav den hellige.

- Helligere enn det fikk du det ikke på den tiden. Når han i tillegg var odelsgutt som reddet en trellkvinne blir det så bra som de kan bli, sier han, og legger til at historien forteller at mennene blir forferdet når de forstår at det er odelsgutten på Husaby de har drept.

- De binder en kvernstein til ham og hiver han ut i elva. Men så flyter han opp igjen noen dager seinere og driver i land til tross for kvernsteinen, sier han.

På grunn av dette blir han folkehelgen, og 30 år seinere blir det bestemt at han skal bli Oslos skytshelgen. Levningene ble gravet opp, og flyttet til Mariakirken i Oslo, og deretter St. Halvards katedral.

Gjerland reagerer på at historien ikke kommer fram i det nye forslaget.

- Jeg kaller den gnomen. Den ser ut som den kommer rett fra Ringenes herre, med en dårlig rolle. Den er ansiktsløs og sjelløs, sier han.

- På grensen

Kaare Seeberg Sidselrud, formann i Norsk Heraldisk Forening, synes også det er en dårlig ide å gå inn for det nye byvåpen-forslaget. Heraldikk er læren om våpenskjold.

- Det de har fått til bra, er at St. Hallvard er det sentrale. Men jeg synes ikke framstillingen er god, og jeg synes heller ikke kommunens argumenter for å endre på byvåpenet er særlig gode, sier Sidselrud, som også er redaktør av Heraldisk tidsskrift.

sine nettsider skriver Oslo kommune blant annet at de «ser til Stockholm, Helsinki og København som alle har gjennomført tilsvarende fornyelse av sine byvåpen». Sidselrud synes det nærmest er over streken at kommunen sammenlikner forslaget sitt med endringen Stockholm har gjort.

- Stockholm har forholdt seg til heraldikken, og har framstilt skjoldet i svart og hvitt, istedenfor i farger, som det opprinnelig er. Det er på grensen å henvise til Stockholm, som har beholdt kommunevåpenet i klassisk stil. Oslo har gjort det motsatte, sier han.

Stockholm har også en hvit versjon som kan legges på ulike bakgrunner, som en sjablong.

UTEN FARGER: Slik ser Oslo kommunes byvåpen ut i svart/hvitt. FOTO: Oslo kommune
UTEN FARGER: Slik ser Oslo kommunes byvåpen ut i svart/hvitt. FOTO: Oslo kommune Vis mer

Ifølge Vårt Oslo var trellkvinnen i bunnen av byvåpenet påkledd fram til 1950-tallet, men ellers er dagens byvåpen ganske likt versjonen fra 1892.

- Vanskelig å se hensikten

Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad skrev onsdag at det nye forslaget «gir inntrykk av å være laget av noen som ville syntes det var topp å lage byvåpen hvis man ikke måtte forholde seg til noe så slitsomt som heraldikk og historie».

Sidselrud er enig.

Kommunen begrunner behovet for å endre byvåpenet med at dagens byvåpen har en fargebruk og så mange detaljer at det er vanskelig å se for svaksynte.

De legger til at det også fungerer dårlig på små digitale flater. Erik Lunde, gruppeleder i Oslo KrF, mener disse utfordringene kunne vært løst ved å bruke en versjon av dagens kommunevåpen i svart-hvitt.

Sidselrud mener også at dette hadde løst utfordringene.

- Man kan oppnå det man ønsker innenfor rammene av den heraldisk tradisjonen. Jeg har vanskelig for å se hensikten med et så kraftig brudd med den tidligere versjonen. Et byvåpen har med gjenkjennelighet og tilhørighet å gjøre. Jeg tror de får problemer med å selge inn dette til befolkningen, sier han.