Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Oslos nye fjordbydel blir vanskelig å få i havn

Slik forsvarer Plan- og bygg-direktøren Filipstad-planene.

Oslo er en by i voldsom utvikling. Langs fjorden foregår en kontinuerlig ansiktsløftning. Bjørvika er nesten ferdig, Tjuvholmen likeså. Nå står kampen om 320 dekar på Filipstad, det Plan- og bygningsetaten (PBE) er i ferd med å ferdigstille sitt forslag til områderegulering.

- Vi gleder oss til å sende over planen til bystyret før sommeren, sier direktør Ellen de Vibe når vi møter henne i etatens lokaler.

Samtidig finnes det
krefter som ønsker å stikke kjepper i hjulene og gi PBE en mengde merarbeid.

En såkalt plansmie har sammen med arkitekt Niels Torp lagt fram en alternativ plan for hvordan den nye bydelen mellom Frogner, Aker Brygge og fjorden skal se ut.

Det mest radikale ved forslaget er å legge den 70 dekar store fergeterminalen under et grønt lokk, slik at den planlagte parken blir på 110 dekar (hele Tjuvholmen er til sammenlikning 33 dekar).

Forslaget har begeistret mange, inkludert undertegnede. De Vibe er mindre entusiastisk. Det samme gjelder grunneierne, kommunale Oslo Havn og statlige Rom Eiendom. De mener plansmias forslag vil medføre stor trafikk i boligområdene og at det teknisk sett vil være svært vanskelig å realisere.

Den mer detaljerte debatten må nødvendigvis tas andre steder, men hvorfor tror de Vibe at plansmia og en erfaren arkitekt som Niels Torp har valgt å presentere et såpass lite gjennomførbart forslag?

- Det er nok delvis et resultat av en fysisk vanskelig situasjon. Det er ikke gitt at man kan få en enkel og kurant løsning på Filipstad, sier Ellen de Vibe.

- Burde man, for å hoppe noen år tilbake, jobbet mer med å få flyttet selve fergeterminalen?
- Vi laget en utredning på begynnelsen av 2000-tallet i samarbeid med Oslo havnevesen (nå Oslo Havn KF) og den gang mente vi at fergeterminalene burde flyttes til Kongshavn (ved Sjursøya). Og så gjorde nok bystyret en ganske grundig vurdering og ønsket å la være å flytte dem, sikkert av hensyn til fergeselskapenes driftsmulighet, konkurranseevne og så videre. Og det er det vi må forholde oss til.

- Synes du det var en velbegrunnet beslutning den gang?

De Vibe avgir en kort latter.

- Jeg har ikke noe grunnlag for å si at bystyret ikke tok en velbegrunnet beslutning.

- I Larvik har man flyttet fergeterminalen utenfor sentrum. I hvilken grad burde man la ferger som medfører såpass mye trafikk, legge til innerst i fjorden? Målet med Fjordbyen er vel å gjøre havna mest mulig fri for tung trafikk og frakt av gods?
- Nå er jo en sjøfront med båter en naturlig del av byen. Jeg tenker at det er ikke noe mål i seg selv å få alle båtene bort.

- Men vi snakker her om de 70 målene på Filipstad som blir parkeringsplass på grunn av fergene.
- Det er en balansegang hvordan man skal håndtere det. Det bystyret har bestemt, er å lage en plan som gjør at fergeterminalen kan være der og fungere, men uten å belaste de tilgrensende områdene.

- Plansmia ønsker å flytte terminalen ut på Filipstads «langside». Hva om man lar den ligge der den er, inntil E18, men under et grønt lokk? Er det noe dere har tenkt på?
- Ja, da. Vi har tenkt forskjellige tanker rundt det. Men slik planforslaget er nå, er det slik det er. Det er mange ulike tekniske forhold som skal avklares. Du skal både ha avkjørselen fra motorveien, eksisterende rundkjøring og lang nok oppstillingsplass for de som kommer inn her, og så skal du opp og ned et to-dekkers parkeringsanlegg. Det er en labyrint av tekniske løsninger.

- Det jeg lurer på, er om ideen om et lokk har dukket opp under planleggingen. I og med at dette er en bydel som planlegges fra grunnen, bortsett fra at man har denne fergeterminalen liggende der.
- Altså, vi har tenkt ut mange forskjellige ting. Men i drøftingene vi har med grunneierne, er dette så langt vi har kommet nå.

- Ble det noen gang foreslått å ha et lokk over terminalen?
- Vi har vurdert forskjellige typer grep.

- Hvordan er forholdet mellom PBE og Oslo Havn? Dere må jo jobbe rimelig tett.
- Vi har forskjellige roller. Noen ganger er vi uenige, andre ganger ikke. Og det blir ikke full enighet på denne planen, heller, og derfor legges det fram to alternativer. Men fotavtrykket, byplangrepet, er vi enige om.

- Hadde planprosessen rundt Fjordbyen blitt annerledes hvis kommunalt eide Oslo Havn ikke var en såpass selvstendig aktør som de er?

De Vibe ler kort.

- Du vet, Plan- og bygningsetaten forholder seg til den rollen som man politisk har valgt å gi Oslo Havn.

- Når du ser reaksjonene etter at planforslaget ble framlagt i fjor vår, med et sterkt folkelig engasjement for å fremme en alternativ plan, kan det tenkes at noe burde vært annerledes i selve prosessen der en områdeplan blir til?
- Vi kan alltid bli bedre til å mobilisere folk tidligere. Og når denne type innspill kommer såpass sent i prosessen, så er det bare en bekreftelse på at man alltid kan bli bedre.

- Men skyldes det at dere driver planprosessen litt for mye «på egen hånd», eller skyldes det at folk er treige med å engasjere seg?
- Sikkert begge deler, tenker jeg. Noen ganger er det kanskje vanskelig å se konsekvensene før man får reguleringsplanen. Andre ganger inviterer vi til å se planene, som vi gjorde for halvannet år siden, og plansmia har fått utsatt høringsfrist og så videre. Så er jo spørsmålet om vi kunne gjort det bedre på et enda tidligere stadium, da vi laget Fjordbyplanen med planprogrammet før bystyrets 2008-vedtak. Og i og med at innspill kommer sent, så må jeg bare si at det kunne vi helt sikkert ha gjort.

- Hva er planen nå?
- Vi sender over vårt programforslag før sommerferien. Det er vår målsetting. Sammen med alternativet som grunneierne har og sammen med detaljreguleringsforslag for Hans Jægers kvartal (området nærmest Aker Brygge) og for terminalen.

- Vi snakker jo her om en stor prosess. Er det riktig å legge fram detaljregulering samtidig med områderegulering? Jeg tenker på befolkningens mulighet til å få oversikt over hva dette handler om.
- Vanligvis ville man laget områderegulering først og tatt detaljregulering etterpå, men her oppfatter jeg at man politisk har ønsket en rast framdrift. Derfor er de to blitt fremmet parallelt.

- Er det et tegn på hastverk? Er det riktig tempo på en så stor sak?
- På en måte kan du si at man burde brukt lenger tid. Det blir jo litt komplisert for oss å kjøre begge prosesser samtidig. Men fordelen er, i hvert fall med Hans Jæger, at vi får anledning til å se hvordan bebyggelsen blir, slik at vi også kan justere områdereguleringen tilsvarende, og det er jo en fordel.

- Men har man dårlig tid med Filipstad?
- Jeg oppfatter nok at man politisk sett ønsker å få gjennomført Fjordbyen med et visst tempo. Når man først har fått Bjørvika i gang, og Tjuvholmen, så ønsker man å holde på den styringskraften som ligger i å faktisk få gjennomført ting. Det tror jeg nok.

GRUNNEIERNES FORSLAG. Illustrasjon: Ole A. Krogness/perspektiver.no
ELLEN DE VIBE, direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
PLANSMIAS FORSLAG. Illustrasjon: Ole A. Krogness/perspektiver.no
PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORSLAG.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media