GODT VANT: Carl I Hagen vil legge ned Oslo Nye for å kjøpe et lodd i OL-lotteriet. Men selve OL, det får staten betale.
GODT VANT: Carl I Hagen vil legge ned Oslo Nye for å kjøpe et lodd i OL-lotteriet. Men selve OL, det får staten betale.Vis mer

Oslos triste kultur

Et teater bør velge sin eier med omhu. Oslo Nye Teater har ikke vært heldig med sin.

I 1999 tok Oslo kommune over som eneste eier av Oslo Nye Teater. Nationaltheatret og Det norske teater, begge plassert svært sentralt i Oslo, var blitt nasjonale institusjoner - eiet, drevet og betalt av staten. Alt Oslo trengte å gjøre var å betale for driften av det langt mindre Oslo Nye. Hvem som betaler for den dyreste scenen av dem alle, Den norske Opera, trenger ikke engang å nevnes. Det er ikke Oslo kommune. Oslo kommune skulle som kjent bare betale for Munchmuseet som skulle stå ved siden av. Det vennligste man kan si om den triste affæren er at kommunen jobber med saken.

Byrådets eierskap av Oslo Nye er ikke akkurat preget av entusiasme. Ingen trenger å være i tvil om hva Fremskrittspartiet mener. De vil selge, eller stenge. Det er ikke noen oppgave for kommunen å drive teater, mener de. Da kan de kanskje samtidig forklare hvorfor det er en oppgave for staten å betale regningen for de tre nasjonale scenene i byen nyter godt av.

Carl I. Hagen vet hva han i stedet vil bruke Oslo Nye -budsjettet til: En OL-søknad. Å skrive en søknad om OL til Oslo vil koste like mye som et par årsbudsjetter for Oslo Nye. Han vil altså stenge teatret for å kjøpe et lodd i trekningen om OL. Hva gjør det om vi stenger tre scener i Oslo, hvis vi bare får skrevet en gild søknad? Skulle Hagen vinne i OL-lotto, vil han selvsagt ikke betale for selve OL. Den regningen får staten ta. Det skulle bare mangle, i verdens rikeste land. Hva skulle vel Frp gjort uten staten?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som hovedstad nyter Oslo svært godt av staten. Byen har ikke bare Storting og statsadministrasjon. En rekke riksinstitusjoner holder til i byen, byens innbyggere nyter godt av et bredt og rikt statsfinansiert kulturtilbud. For enkelte Oslo-politikere virker det som dette er et godt argument for at kommunen ikke trenger å by på noe selv. De får så mye at de ikke trenger å by på noe selv. En rik stat har skapt en kulturgjerrig kommune.

Derfor lever Oslo Nye på nåde fra budsjett til budsjett. Hvert budsjett gir teatret litt dårligere råd enn det forrige. På 11 år har teatret måtte redusere antall ansatte med 30 prosent. Dette har skjedd parallelt med kulturdepartementets kulturløft. Det er som kommunen prøver å dressere teatret til å bli så kommersielt at det kan selges. Teater er visst ikke kommunens oppgave. Kinodrift er heller ikke kommunens oppgave, det kan private gjøre like bra. Akkurat slik byplanlegging nærmest er overlatt til eiendomsutviklerne.

En god by er et kulturelt økosystem der hver del bidrar og bygger opp under de andre. En hovedstad har, nettopp fordi staten gir den så mye, et ansvar for selv å by på sitt. Ingen liker han sleipingen som alltid lar andre ta regningen. Det beste Oslo Nye kunne få måtte være et løfte om at ingenting skal gjøres med teatret før kommunen har bygget ferdig et nytt Munch-museum. Fikk de bare det kunne de jo være sikre på at teatrets eksistens ville være sikret i uoverskuelig framtid.