Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Osloskolen demonteres sakte, men sikkert

Det vil øke de sosiale forskjellene.

PRIORITERER FEIL: Byrådet vil ha «gratis» skolemat, men i en by med større sosial uro og sosiale forskjeller prioriterer ikke Oslos politikere det viktigste for å løfte de elevene som trenger det mest, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
PRIORITERER FEIL: Byrådet vil ha «gratis» skolemat, men i en by med større sosial uro og sosiale forskjeller prioriterer ikke Oslos politikere det viktigste for å løfte de elevene som trenger det mest, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Det spiller ingen rolle om den «gratis» skolematen i Oslo blir kjøttfri eller ikke. Det som spiller en rolle er at Oslos politikere, i en by med større sosial uro og sosiale forskjeller, ikke prioriterer det viktigste for å løfte de elevene som trenger det mest. Byrådet demonterer nå skritt for skritt noen av suksessfaktorene bak Osloskolen. Det vil forsterke de sosiale forskjellene.

STORTINGSREPRESENTANT: Mathilde Tybring-Gjedde (H).
STORTINGSREPRESENTANT: Mathilde Tybring-Gjedde (H). Vis mer

I 2001 var 40 prosent av elevene under kritisk grense i lesing på flere skoler. Debatten mellom politikerne handlet om skolebygg, skoleøkonomi, antall lærere og om lærerne brukte for mye eller for lite lek, fysisk aktivitet, gruppearbeid eller sang i timene. Det var mindre interesse for hva elevene faktisk lærte, kvalitet på undervisningen og kompetansen til lærerne og lederne.

Dette har man brukt mange år på å snu. To av de viktigste grepene var åpenhet og ansvarliggjøring. Ved hjelp av blant annet nasjonale prøver, elevundersøkelsen, syv Osloprøver og medarbeiderundersøkelsen fikk kommunen kunnskap om hvordan det sto til i skolen. De fikk mulighet til å følge opp hver enkelt skole, ikke ved å påtvinge en one-size-fits-all løsning, men ved å støtte opp med ressurser og kompetanseheving. Skoleledere og lærere fikk hjelp til å samarbeide i fellesskap, diskutere undervisningen og prøve ut nye metoder for å følge opp de elevene som slet. Kartlegging i seg selv har ingen verdi. Det har alltid handlet om å bygge et bedre lag rundt de elevene som trenger det mest.

Etter å ha reist mye rundt i Osloskolen de siste årene, har jeg fått innblikk i byens skolefilosofi. Osloskolen har hatt troen på at absolutt alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn og adresse, kan lære å lese, skrive og regne, og fullføre videregående opplæring. Denne troen er særlig viktig for de barna som ikke møter så høye forventninger hjemme. Selv om det er krevende å løfte alle barn i Oslos sosiale landskap, så kan den enkelte skole gjøre en stor forskjell. Det er derfor ikke greit for skoler eller lokalpolitikere å bortforklare svake resultater over tid ved å peke på elevenes bakgrunn. Det er heller ikke greit å bagatellisere at mange elever sliter med lesing, skriving og regning ved å si at grunnleggende ferdigheter er en «snever del» av «skolens brede samfunnsoppdrag».

Denne skolefilosofien deler ikke byrådet.

Byrådet har fjernet prioriteringen av basisfagene. I byrådsplattformen nevnes «lesing, skriving og regning» så vidt, i samme punkt som viktigheten av lek, fysisk aktivitet og digitale ferdigheter. Det er alt. Deretter er plattformen full av konkrete punkter om praktisk undervisning, innføring av gratis kjøttfritt skolemåltid, leksefriskole og aktivitetsskole. Praktiske ferdigheter skal likestilles med viktigheten av lesing, skriving og regning.

Jeg synes det er flott at lærere tar i bruk mer praktiske metoder i klasserommet dersom det er riktig for elevenes læring. For noen elever som sliter kan det gi en viktig mestringsopplevelse. Men uavhengig av metode må målet være at alle elever lærer å lese, skrive og regne. Det er bekymringsfullt at byrådet er opptatt av å styre hvordan elevene bør lære, men mindre opptatt av å vite om de faktisk lærer.

Dette er særlig bekymringsfullt i en by som Oslo. Osloskolen har 90 000 elever. 40 prosent har minoritetsbakgrunn. Skal vi klare å utjevne sosiale forskjeller må skolepolitikere tørre å si at noen ting er viktigere enn andre. Å kunne snakke, lese og skrive godt norsk er for eksempel helt avgjørende for å være en del av fellesskapet og mestre alle andre fag. Det må prioriteres.

I fjor viste kartleggingsprøvene at stadig flere av de yngste elevene i Osloskolen ligger under bekymringsgrensen i lesing, skriving og regning. 15, 5 prosent av tredjeklassinger sliter med å lese ord. Samtidig sliter mange skolestartere med helt grunnleggende norske begreper: «Penal», «Ryggsekk», «tavle», til tross for at de har gått i barnehage. Dette er barn som kommer til å oppleve skolen som en arena for nederlag dersom man ikke tar grep og følger opp.

Byrådsplattformen gir imidlertid ingen tegn til at skoler med svake resultater skal følges opp. Snarere tvert imot. Byrådet skal nedsette et utvalg som skal se på «tillitsbasert ledelse» i Osloskolen. Mye tyder på at det egentlig er starten på en nedbygging av de styringssystemene og den åpenheten som Osloskolen er bygget på. Bare de siste årene har byrådet fjernet en rekke av målene som Utdanningsetaten skal sikre at skolene følger opp. Skoleledere i Oslo forteller at de nesten ikke lenger blir spurt om faglige resultater. Nå varsler byrådet at alle Osloprøvene kan bli frivillig for skolene å gjennomføre. Dette til tross for at eksempelvis prøven i naturfag er den eneste prøven som forteller skoleeier hvordan det står til med naturfagskunnskapen til Oslos elever på de ulike skolene.

Å fjerne åpenhet om hva skolene får til, og hvilke utfordringer man fremdeles har, sikrer ikke mer tillit til skolen. Snarere tvert imot. Det skaper større forskjeller mellom skoler. Det betyr også at lærere og skoleledere blir stående alene på hver sin skole. I motsetning til hva SV hevder, så tror jeg at mange lærere og skoleledere setter pris på at Osloskolen er et lagarbeid, og at de får hjelp til å følge opp resultater og samarbeide om elever som sliter. Problemet i norsk skole i dag er tross alt ikke at vi har for høye ambisjoner på vegne av elevene. Problemet er snarere tvert imot at vi forventer for lite av visse elever, og det er ofte de elevene som hadde trengt det mest.

Dersom ikke flere tar til motmæle framover, så blir grunnmuren i Osloskolen bygget ned med små og store politiske grep. Det får kanskje ikke konsekvenser i morgen. Men det vil gi en by med større sosiale forskjeller i framtida.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media