DEBATT

Osloskolen demonteres sakte, men sikkert

Det vil øke de sosiale forskjellene.

PRIORITERER FEIL: Byrådet vil ha «gratis» skolemat, men i en by med større sosial uro og sosiale forskjeller prioriterer ikke Oslos politikere det viktigste for å løfte de elevene som trenger det mest, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
PRIORITERER FEIL: Byrådet vil ha «gratis» skolemat, men i en by med større sosial uro og sosiale forskjeller prioriterer ikke Oslos politikere det viktigste for å løfte de elevene som trenger det mest, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det spiller ingen rolle om den «gratis» skolematen i Oslo blir kjøttfri eller ikke. Det som spiller en rolle er at Oslos politikere, i en by med større sosial uro og sosiale forskjeller, ikke prioriterer det viktigste for å løfte de elevene som trenger det mest. Byrådet demonterer nå skritt for skritt noen av suksessfaktorene bak Osloskolen. Det vil forsterke de sosiale forskjellene.

I 2001 var 40 prosent av elevene under kritisk grense i lesing på flere skoler. Debatten mellom politikerne handlet om skolebygg, skoleøkonomi, antall lærere og om lærerne brukte for mye eller for lite lek, fysisk aktivitet, gruppearbeid eller sang i timene. Det var mindre interesse for hva elevene faktisk lærte, kvalitet på undervisningen og kompetansen til lærerne og lederne.

Dette har man brukt mange år på å snu. To av de viktigste grepene var åpenhet og ansvarliggjøring. Ved hjelp av blant annet nasjonale prøver, elevundersøkelsen, syv Osloprøver og medarbeiderundersøkelsen fikk kommunen kunnskap om hvordan det sto til i skolen. De fikk mulighet til å følge opp hver enkelt skole, ikke ved å påtvinge en one-size-fits-all løsning, men ved å støtte opp med ressurser og kompetanseheving. Skoleledere og lærere fikk hjelp til å samarbeide i fellesskap, diskutere undervisningen og prøve ut nye metoder for å følge opp de elevene som slet. Kartlegging i seg selv har ingen verdi. Det har alltid handlet om å bygge et bedre lag rundt de elevene som trenger det mest.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer