BEST I TEST: — Kartleggingsprøver gir kunnskap om skolen over tid og er et verktøy for å sette inn ressurser riktig, skriver Mathilde Tybring-Gjedde, som mener Osloskolen er landets beste. Foto: Unge Høyre
BEST I TEST: — Kartleggingsprøver gir kunnskap om skolen over tid og er et verktøy for å sette inn ressurser riktig, skriver Mathilde Tybring-Gjedde, som mener Osloskolen er landets beste. Foto: Unge HøyreVis mer

Osloskolen er kunnskapsskolen

Å kritisere er enkelt. Jeg er mer interessert i en debatt om konkrete forslag.

Meninger

I Dagbladet 30. juli skriver Simon Malkenes at "Høyreskolen er historien om hvordan kunnskapsløsheten fikk styre norsk skole." Men hvordan vil Malkenes da forklare at Osloskolen er blitt Norges beste skole? 

I 2001 viste den første kartleggingsprøven i Oslo at 40 % av elevene lå under kritisk grense i leseferdigheter. Når vi vet hvor viktig leseferdigheter er for at elever skal ha muligheter til å lykkes resten av skoleløpet, var de dårlige resultatene skremmende. Høyresiden ble nødt til å ta flere grep for å heve kunnskapsnivået i Osloskolen. Man nedsatte tydelige læringsmål, innførte kontinuerlig kartlegging av elevene og ga ekstra ressurser til de skolene som hadde svake resultater. 

I dag er Osloskolen en av få skoler som klarer å utjevne sosiale forskjeller. Istedenfor å verdsette den undervisningen som kompetente Oslolærere har gjennomført og som elevene helt tydelig har lært av velger Malkenes å harselere over at Oslo ligger på resultattoppen i nasjonale prøver. 

Malkenes viser til det nye Ludvigsen-utvalget som sier at nasjonale prøver ikke fanger opp kompleksiteten i fag. Men det har heller ingen påstått. Kartleggingsprøver viser ikke alt, men det viser noe. Det gir kunnskap om skolen over tid og det er et verktøy for å sette inn ressurser riktig. De skolene som ikke klarer å lære elevene grunnleggende ferdigheter får veiledning og ekstra ressurser. Vi vet for eksempel at 835 Osloelever i 3. klasse i mai 2014 presterte under kritisk grense på kartleggingsprøven i regning i mai i fjor. Nå er disse elevene tilbake i klassen sin og har matte sammen med sine klassekamerater. Det er kunnskapspolitikk i praksis.
 
Malkenes unnlater også å nevne at Ludvigsen selv har evaluert kunnskapsløftet og uttalt at kunnskapsløftet var en riktig og viktig samfunnsmessig investering. Han skrev blant annet i Dagens Næringsliv at "(...)kunnskapsdimensjonen — hva elevene faktisk oppnår av kompetanse, altså læringsresultat, er mye kraftigere fokusert. Lærerne arbeider mer systematisk med elevvurdering. Kravene til ledelse i skolen — hos rektorer, kommuner og fylkeskommuner er kraftig økt" (DN, 2011). 

Med andre ord, Høyre fører en kunnskapsbasert skolepolitikk. 

I dag fortsetter vi satsningen på skole i Oslo. Akkurat nå jobber byrådet med:

• Intensiv språkopplæring til de som ikke behersker godt nok norsk til å følge vanlig 
undervisning
• Bygge gode skolebygg som gir mulighet til variert undervisning (bare i år bruker vi 
2,7 milliarder på nye bygg)
• Gjennomføre et digitalt løft som fra i høst gir 100 000 lærere og elever en ny digital 
hverdag
• Gi lærere mulighet til en ny karrierevei i klasserommet, som lærespesialister
• Legge til rette for at flere elever som ønsker utfordringer kan få ta del i undervisning 
på høyere trinn

Malkenes roper på dybdelæring, men forteller ikke hvordan han mener det skal gjennomføres.
 
Å kritisere er enkelt. Jeg er mer interessert i en debatt om konkrete forslag. Da kan resultatet bli til det beste for elevene - ikke bare ord for å fylle avisspaltene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook