Illustrasjonsfoto: Plainpicture / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Plainpicture / NTB ScanpixVis mer

Oss gledesdrepere imellom

Dessverre er det altfor mange som i jula har opplevd at det er de som drikker som er gledesdrepere.

Meninger

Spaltist og jurist Bård Standal hyller gleden og rusen i Dagbladet 29. desember 2015. Og går samtidig til angrep på organisasjoner som minner om rusens bivirkninger.

Dette er Standals virkelighet: «Akkurat som den gamle SV-tanta di som ikke lot deg spise kake uten å minne deg på at du egentlig burde ha dårlig samvittighet for å legge deg mett hver kveld når mange barn i verden sulter, spiller de (organisasjoner som Actis) på skam, frykt og påtatt omsorg for de svakeste for å holde deg på plass. Det finnes barn med alkoholiserte foreldre. Derfor bør du ikke nyte så mye som et glass øl sammen med pinnekjøttet.»

Noen klarer å ha to tanker i hodet på en gang. Det går an å synes det er helt fint med fest og moro, men likevel ta inn over seg de problematiske sidene rus gir for enkeltpersoner og for samfunnet. Actis har medlemsorganisasjoner som Barn av rusmisbrukere (BAR), Blå Kors, Frelsesarmeens rusomsorg og Familieklubbene. Disse organisasjonene kan vitne om at det faktisk betyr noe hvilke rammer som legges rundt alkoholsalg og drikkekultur. Standal stempler slike organisasjoner som «gledesdreperne» og engasjementet som falsk godhet. Som om det ikke finnes reelle ofre. Vi setter gjerne Standal i kontakt med virkeligheten utenfor jurist- og spaltistlivet. Dessverre er det altfor mange som i jula har opplevd at det er de som drikker som er gledesdrepere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Standal ser ellers ikke ut til å ta seg bryet med å sjekke fakta. I sin skoledebattliknende iver etter å stemple andre, pøser han på med løse påstander. At Actis er en avholdsorganisasjon blir ikke riktig selv om man sier det mange ganger. Vi jobber ikke for avhold, men for å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Punktum. Øl til pinnekjøtt er helt ålreit.

Mer underlig er det at juristen Standal ikke har fått med seg at det ikke var Arbeiderpartiet som drev gjennom brennevinsforbudet. Et flertall i Stortinget vedtok et midlertidig forbud i desember 1916, som følge av de store problemene alkoholen faktisk førte med seg blant folk. Forbudet ble senere lagt ut til folkeavstemning, og et klart flertall ønsket et fortsatt forbud (1919). Det var ikke et kupp av mørkemenn som ønsket å begrense tilgangen til sprit, men store folkelige bevegelser - deriblant arbeiderbevegelsen - som ønsket forbud fordi de så hvor ødeleggende alkoholen var på den tiden.

Siden har vi fått andre alkoholpolitiske virkemidler, som vinmonopol, aldersgrenser, skjenkekontroll etc. Den folkelige oppslutningen om disse virkemidlene er stor. Få vil ha fri flyt av alkohol. Mens Standal tydeligvis har en plagsom SV-tante, er det mange andre som har en onkel eller bestefar som ville ødelagt både juleselskapet og familien dersom alkohol var tilgjengelig 24- 7 på bensinstasjonen til russisk prisnivå.

Regulering av alkoholbruk handler ikke om moral eller særhensyn, slik Standal later til å tro, men om ansvar, respekt og hensyn - og i jobbsammenheng: profesjonalitet. Bård Standal jobber i Orkla, et selskap med om lag 13000 ansatte. Når én av tre mener at det drikkes for mye i norsk arbeidsliv, betyr det at over 4000 Orkla-kolleger av Standal ønsker seg en mer ansvarlig alkoholkultur.

Så får Standal heller oppfatte det som gledesdrepende. På vegne av de mange som får jobbfesten, julefeiringen eller barndommen ødelagt av andres drikking, tar vi i Actis gjerne på oss jobben med å påpeke at fyll ikke alltid bare er gøy.