Osvald og pipen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

AT OPPFINNSOMME regissører presenterer nye tolkninger av gamle teaterstykker, er helt kurant. Når nå den Riksteater-engasjerte Marit Moum Aune med brask og bram hevder at Ibsens Gjengangere. Et familiedrama i tre akter (1881) mest av alt handler om incest mellom far og sønn (Dagbladet, 1.3), med andre ord mellom kaptein, senere kammerherre, Alving, og hans barn Osvald, da er det derfor liten grunn til å bli opprørt. Det er en tolkning helt i pakt med vår egen samtid, og kulturelt sett nesten klisjéaktig. Å basere seg på belegg i teksten som er diskutable, er ellers ganske vanlig i teaterhistorien.

Mindre utbredt er det at regissører åpent støtter seg på ekstern ekspertise for å få sin spekulasjon til å fremtre som vitenskapelig akseptabel. Det er det Marit Moum Aune gjør. Hva skal nemlig til for at vi virkelig skal oppfatte Osvald som incest-offer? For å si det brutalt: Ordet pipe må bety «pikk»! Som kjent forteller Osvald at han som liten ble tvunget av faren til å røyke pipe oppe på hans kontor, og at han ble så kvalm av det at han kastet opp. Men det var ikke noen pipe Osvald smattet på, får vi nå vite; det var farens pikk! Og hva han da spydde av, eller eventuelt opp, behøver jeg neppe presisere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer