Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Otto Jespersen

Når Otto Jespersen er ferdig med tv-suksessen «O.J. - en utstrakt hånd» vil han ta med seg Tårnfrid, privatdetektiv Wirrum og mange andre av sine figurer på scenen med eget show. Og kanskje kommer han med ei bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Favoritter m.m...

Tre om Otto:

Otto Jespersen er morsom på skjermen, men ikke utpreget skøyeraktig når han ikke står foran tv-kamera. Jespersen er i grunnen en vanskelig kar å intervjue. Han liker ikke å bli stilt spørsmål, og i hvert fall ikke svare på dem. Er han søkk lei intervjusituasjonen? Er det hans grunnleggenende reservasjon mot fremmedfolk som slår ut? Eller er han bare sabla arrogant?

- Arrogant? Nei, det er jeg ikke. Selv om jeg tror mange oppfatter meg som det, spesielt som privatperson i større forsamlinger. Mange oppfatter nok meg som en blære.

- Mange av dine venner sier du er sjenert?

- Ikke noe spesielt i dag. I dag har jeg, heldigvis, selvtillit. Jeg var veldig sjenert og engstelig av meg som barn og ungdom, spesielt overfor folk jeg ikke kjente. Jeg var redd for forsamlinger. Jeg holdt meg stort sett i skogen med noen få trofaste krigere.

DEN GALE KOMIKER-

gorillaen Otto Jespersen ser faktisk ut som en ordentlig herre, der han sitter foran oss i sin grå dressjakke og ser alvorlig rundt seg gjennom sine enda mer alvorlige briller.

- Hvilke planer har du etter at du er ferdig de seks gjenværende «O.J. - en utstrakt hånd», Jespersen?

- Det får du ringe og spørre NRKs underholdningssjef Tordis Aavatsmark om. Jeg vet ikke. Det blir sikkert mer NRK-jobbing...

- Ikke noe mer konkret?

- Neehi... Jo, jeg vurderer å ta med meg noen av mine figurer på scenen. Men det er ikke noe som er klart. Vi diskuterer et konsept. Jeg har veldig lyst til å gå til scena, jeg er moden for det nå. Jeg har aldri hatt en rein sceneopptreden.

OTTO JESPERSEN VAR SPENT FØR

premieren på sitt nye tv-show. Ikke like enkelt å komme tilbake med et O.J.-konsept for tredje gang. Jespersen flakset under takbjelkene på sitt arbeidsrom hjemme på Smestad dagene før premieren. Så spent var han.

- Klart angsten for å ikke innfri er der. Har vært perioder i kjeller'n der jeg har følt meg utbrent og lurt på om jeg har gått tom. Da er det desto bedre å være på skjermen igjen og få respons og konstatere at selv om jeg er 45 år til sommeren, så har jeg ikke gått helt i frø.

- Har humoren til mannen som har sørget for at NRKs klagekontor har hatt noe å henge fingrene i, blitt akseptert?

- Ja, kanskje det. Det får du spørre andre om, sier han, stumper røyken og fortsetter:

- Nesten uten unntak har jeg fått positive tilbakemeldinger på mitt nye program, og jeg konstaterer at jeg har 600000 seere på en fredagskveld. Det er jeg veldig fornøyd med, sier Jespersen. Han tenner seg en ny sigarett.

- Skjønner folk ironien din?

- Åpenbart at mange gjør det, i alle fall. Det er selvsagt alltids noen som ikke har rigget opp mottakerapperatet, og det er godt mulig mange synes jeg er en kødd. Men det får bli deres sak.

DET VAR TILFELDIG AT DEN

selvproletariserte (har fagbrev som platearbeider), politisk aktive (Rød Ungdom) Bærums-gutten (bodde riktignok i blokk) begynte å arbeide med humor. Det som begynte som preikeleik med kassettspilleren på gutterommet, utviklet seg til å bli en av Norges mest velartikulerte komikere. Gjennom sine utallige figurer, som Bjarne, Birger, begravelsesagenten, limousinføreren, Friskusen og andre, har han fått folk til å brøle, humre og le i over ti år. Mest brøling, kanskje. Selv verken ler eller brøler han så mye av seg selv.

- Men det kan hende når jeg kommer på noe fikst foran pc-en - i øyeblikkets begeistring. Når jeg ser det ferdige produktet på tv, kan jeg i beste fall hygge meg med enkelte innslag. Det er langt mellom de skingrende gapskrattene, sier Jespersen.

En gang hadde han en vag idé om å holde på med et eller annet i media. Etter å ha søkt i flere år på medielinja i Volda, kom han til slutt inn på reservekvoten på Journalisthøgskolen i Oslo. Der skjønte han kjapt at han aldri i verden ville ende opp som en klassisk nyhetsjournalist.

- Jeg endte opp med å lage parodier - og fikk kjeft fra lærerne. Det passer ikke meg å referere andres elendighet. Det er mer utfordrende å skape sin egen, sier han og gliser tørt.

- DET ER VANSKELIG

å lage godt fjernsyn, og det aller vanskeligste er å lage gode humorprogrammer, sier Jespersen, som ikke aner hvor lenge han vil holde på med fjernsyn.

- Dette kan jo ikke vare evig. Jeg kan ikke se meg selv i en alder av 70 år løpe i rundt i rare kostymer i Majorstukrysset. Kanskje jeg blir den første gåstol-klovnen? Eller begynner som platearbeider igjen? sier mannen som virker mer som en stringent herre fra Forfatterforeningen enn en smågal komiker. Men det er ikke så usannsynlig at Jespersen melder overgang til forfatterne.

- Det har alltid vært en drøm å gi ut en bok. I så fall skal det være et tungt skjønnlitterært verk på 700 sider og halvannen kilo. Den skal være forhåndsbestilt fra all verdens bokklubber og skal aldri havne på Mammut-salg...

- Hvis ikke, får jeg bake vestkantlefser.

Otto Jespersen