Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Outsider-grøss

En ordentlig spøkelseshistorie, uten bortforklaringer, men med mange klisjeer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Elin Brodin og Henning Hagerup har levert bokhøstens mest utpregede outsider - en rendyrket spøkelseshistorie med alle ingrediensene man kjenner fra de engelske klassikerne.

Spøkelseshistorien er en litterær øvelse som hadde sin storhetstid i England for mer enn et århundre siden.

Det rasjonelle tjuende århundret hadde ikke bruk for gjengangere, og spøkelseshistorien ble avløst av de moderne grøsserne, som tok i bruk helt andre og mer brutale virkemidler enn viktorianernes uskyldige uhygge. Spøkelset ble nå brukt som effekt og bortforklart i psykologiske grøssere - som André Bjerkes «De dødes tjern» og «Døde menn går i land».

Lekenhet

Bjerke virker som en inspirator for denne boka, skrivestilen til Brodin og Hagerup har noe av den samme lekenheten som Bjerkes spenningsbøker.

Forskjellen er at de har skrevet en spøkelseshistorie uten bortforklaringer.

Forfatterne Henrik Alme, Georg Vang og fortelleren Alexander Grønnberg har vært venner i alle år, selv om de nyter forskjellig grad av suksess. Henrik er bestselgeren, og flytter til London når historien begynner. Her faller han for Susan Somerville, som blir med ham tilbake til Oslo. Hun finner sin plass i gjengen, som fordriver fritida med å diskutere, spille plater og drikke enorme mengder alkohol. Faktisk drikker de så tett at man kan tro at alt det merkelige som skjer, skyldes fylla.

Hobbyprosjekt

Susan er en mystisk person som plutselig skifter personlighet og blir helt uberegnelig. Bedre blir det ikke når alle fire flytter til et lite hus på landet for å roe nervene.

«De dødes språk» (tittelen er fra Shelleys «Prometheus Unbound») virker som et hobbyprosjekt som er blitt til bok.

En spøkelseshistorie skal kanskje ikke tas for alvorlig, men denne kunne vært mer uhyggelig og mindre forutsigbar. Litt for mange klisjeer paraderer forbi i løpet av handlingen, og boka kan ikke måle seg med mesterverkene til M.R. James og E.F. Benson.

Hele Norges coronakart