MIDTENS FIENDE:  Outsideren i Norge er midtens fiende, men i virkeligheten en hjelper.
MIDTENS FIENDE: Outsideren i Norge er midtens fiende, men i virkeligheten en hjelper.Vis mer

Outsideren, Odd Nerdrum

Som syndebukken lastes de med andres synder. Og sendes ut i ørkenen.

Meninger

Mange sier at Odd Nerdrum er en outsider. Norge har ofte gjort det mesterstykke å lage outsidere av sine fremste kunstnere, av dem som hører til midt i sentrum, i kraft av sin begavelse, styrke, utholdenhet, ærlighet og mot.

Kanskje befinner mange outsiderne seg først i midten. Deretter sentrifugeres de raskt ut i periferien.

Som syndebukken lastes de med andres synder. Og sendes ut i ørkenen. De skal gjøre opp for alle. Den refleks de sender ut kan bli uutholdelig, for dem som blir tilbake.

Mange outsiderne emigrerer, reiser verden rundt, men minner stadig de gjenværende om at det er de som har sett det de ikke skal se. Slik blir de en konstant trussel, for de som presset dem vekk. Deres begavelse, styrke og utholdenhet, forsvinner ikke, men vokser, blir klarere og tydeligere. Snart kan hele verden se deres verker.

Outsideren i Norge er midtens fiende, men i virkeligheten en hjelper. Han kan fort overta trendene og makten. Og mange vil ettertrakte nettopp outsideren - de vil følge etter denne mystiske skikkelsen. En person som står for noe helt eget og som flytter sentrum med seg der han går.

Personer som maktens sentrum bekjemper, får karakter og betydning. De som slåss mot outsidere blir selv etter hvert flate og intetsigende, uklare og utydelige, en enig grå masse,

Hva er det som egentlig rammet dem? Insidere mister identitet i jakten på outsiderne. De står ikke lenger for noe.

Kanskje er det slik, at de ingen vil holde ute, ikke er verdt å ha der inne? At outsideren er den egentlige insideren? Den som vet og kan. Derfor vil maktens sentrum tilslutt ha dem hjem igjen. Det føler seg alene og hjelpeløst, de er bare mange.

Odd Nerdrum er og har alltid vært en helhetlig, personlig kunstner. Han har forent følelser, tanker og verdier. Han har tatt moralsk standpunkt for de utstøtte, for taperne, for de redde og engstelige, de usikre, de som lider, de som kjenner at skoen gnager og blodet renner,

Han er ikke redd for den skrekkelige virkeligheten. Ikke for det ekle, ikke for dommeren.

Verden er virkelig, det er han også.

Odd ser og sanser, med vidåpne, lure øyne. Nakent, direkte, der og da, her og nå.

Hud, jord, ekskrementer, kjønnsorganer, blod, vold, mord, tepper og pledd, hjelmer for de svake, reivete barn, mursteiner, menn bak steingjerder, menn med staver, kvinner og mann på jakt etter hverandre. Kampen er livet. Og livet er kampen.

Det er personer som beveger oss. Vi mennesker blir aldri relative for oss selv uansett hvor mye vi forsøker, uansett hva andre sier. Når livsmerten rammer og alvoret setter merker.

Og vi er der hvor smerten og alvoret er. Det stedet hvor alle før eller senere havner. Da blir vi først virkelig oss selv.

Når vi puster i ren nød og fortvilelse. Og plutselig forstår at den vi elsker er en fremmed. Eller i anstrengelsens øyeblikk når vi når nye høyder, uten et smil i ansiktet, bare alvor, konsentrasjon, et blikk ser målet.

Mennesker smiler ikke når de er i livets sentrale, skapende øyeblikk. Da er det bare så vidt de overlever. Nåden kommer.

Smilet og de intellektuelle gleder kommer etterpå. Odd Nerdrum har mange øyeblikk av etterpå gleder. Han vet hva han har gjort, hva han vil og hva han mener. Han kan ikke trykkes til brystet av dem som skal ha næring til sitt maktbehov,

Det må gi ham en sjelden tilfredsstillelse - at han holdt fast ved seg selv, livet igjennom. Han har arbeidet med det personlige livsdramaet, eksistensen. Hele tiden som et eget, avgrenset subjekt.

Han har kjent sitt livs hemmelighet, tenkt og følt, valgt og ment som et bedradd barn som ikke lot seg lure, erfart livets drama.

Med outsiderens lett gjenkjennelige smerte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.