LYTTEPOST: «Byråd Tone Tellevik Dahl (bildet) forteller at mobbeombudet blir en lyttepost for brukere av barnehager og skoler i Oslo», skriver Pia Prestmo fra Gamle Oslo Høyre. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LYTTEPOST: «Byråd Tone Tellevik Dahl (bildet) forteller at mobbeombudet blir en lyttepost for brukere av barnehager og skoler i Oslo», skriver Pia Prestmo fra Gamle Oslo Høyre. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Outsourcing av ombudsrollen

Når politikere bruker fellesskapets penger på at andre skal gjøre deres jobb, skal man være på vakt.

Meninger

Det vekker harme når politikere bruker skattepenger på First House for å kommunisere med andre politikere. Dersom man ikke er i stand til å lage politikk med andre politikere, burde man kanskje ikke bli politiker i første omgang. Det er det samme feilsteget som tas når man oppretter nok et offentlig kontor som skal håndtere det som er politikernes jobb nr. 1: ombudsrollen.

Det siste tilskuddet er mobbeombudet som nå opprettes i Oslo kommune, hvor byråd Tone Tellevik Dahl forteller at ombudet «blir en lyttepost for brukere av barnehager og skoler i Oslo». Det høres tilforlatelig ut. Er du motstander av opprettelsen av et mobbeombud, kan det se ut som om man er tilhenger av mobbing. Det er imidlertid flere ting som skurrer her.

Politikernes fremste rolle er nettopp å være folkets ombudsmenn. Sammen med Sivilombudsmannen skal de være et korrektiv til forvaltningen. Hvert fjerde år får folket anledning til å gi tilbakemelding på jobben politikerne har gjort, og bestemmer hvem som skal ut. Og det skorter ikke på antall politikere: i tillegg til våre 169 stortingsrepresentanter, finner vi 10772 kommunepolitikere fordelt på landets 428 kommuner. Dette er ikke inkludert vararepresentantene. Man skulle derfor tro at vi var godt nok utstyrt med ombud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er i tillegg noe prinsipielt feil, noe udemokratisk og ansvarsfraskrivende, i å opprette stadig flere offentlige ombud. La oss se på Likestillingsombudet. Dette ombudet håndterer et felt som i høyeste grad er politisk. De aller fleste av oss er kanskje enige om at likestilling er et gode for samfunnet, men hvilke politiske grep som bør tas for å fremme likestillingen hersker det svært mange forskjellige oppfatninger om. Hvem kan da si at Likestillingsombudets synspunkter er mer objektive eller mer verdt enn hva en gitt stortingsrepresentant eller kommunepolitiker mener? Og hvorfor i all verden kan ikke våre folkevalgte selv gjøre den jobben de er satt til? I motsetning til Likestillingsombudet, kan vi i alle fall bli kvitt politikerne dersom vi ikke er fornøyde med innsatsen deres.

Norge er allerede overadministrert, det er ikke en mangel på verken folkevalgte nivåer eller offentlige kontorer. All den tid summen av beslutningene forblir den samme, medfører mer administrasjon og flere offentlige kontorer bare mindre oversikt og dermed mer makt til dem som har tid og anledning til å sette seg inn i styringsstrukturene.

Opprettelsen av ombud benyttes i dag som et symbol for å vise velgerne at dette er et område politikerne prioriterer: «Vi tar mobbing på alvor». Tipp topp at man ønsker å ta mobbing på alvor, men hvorfor stoppe der når man kan opprette et sykkelombud, gjenvinningsombud, aktivitetsombud, minoritetsombud, realfagsombud, idrettsombud, kulturombud ... Listen er uendelig. (For alt jeg vet finnes sikkert flere av de nevnte ombudene.) Til slutt har man kanskje så mange ombud at man kan legge ned de folkevalgte organer i stat og kommune.