Få ting gjør det mer fristende for den moderne, utålmodige kulturkonsumenten å begi seg ut i opphavsrettslige gråsoner, og det som verre er, enn underholdningsindustriens hang til å slippe ulikt innhold til ulik tid på ulike plattformer og i ulike geografiske områder.

Man er betalingvillig kulturkonsument og netthode, men får ikke innholdet man har lyst på, enda det finnes der ute. Da blir det fort fristende å «ordne seg».Selv er jeg en av mange som opp gjennom årene har skaffet meg amerikanske iTunes- og Netflix-kontoer i tillegg til mine norske, slik at jeg kan betale ekstra for å se film og tv som ellers ikke er tilgjengelig for norske seere. Jeg har også benyttet såkalt VPN-programvare, for å lure ulike nettjenester til å tro at jeg befinner meg i en annen geografisk region enn jeg faktisk gjør. Slik har jeg for eksempel kunnet se «Dr. Who» og annet innhold via BBCs iPlayer, som tilsvarer nettspilleren til NRK.

Nå finnes det også noe som kalles Smartflix, en app for Mac og Windows som lar innloggede Netflix-abonnenter se absolutt alt Netflix-innhold fra hele verden. Smartflix jobber i bakgrunnen med å «lure» regionssperrene på Netflix' tjenermaskiner, slik at innholdet strømmes og vises gjennom Smartflix-appen. Dermed får man et dramatisk mye større tilbud enn det som er tilgjengelig gjennom de ulike lokale Netflix-tjenestene.