Over til Bislett!

Alle vet at Oslo har tapt seg ved å miste Bislett som skøytestadion. Og at skøytesporten har tapt seg, ved å miste sitt publikum, sin stevnetradisjon, sin selvfølelse.

I sin tid bøyde kommunen seg for fotballfolket, som fikk brakt islegging av Bislett til opphør, verdens mest tradisjonsrike skøytearena. I dag vet vi at hvis skøytesporten ikke får en arena i hovedstaden, dør den ut som folkesport i Norge. Dessuten trenger vi Bislett som sports- og aktivitetsbane i klimavaklende vintre for vanlige folk som gjerne setter skøyter på beina i fritiden. De nye utbyggingsplanene for Bislett stadion ligger nå til behandling i Oslo byråd, som skal gi en innstilling til det samlede bystyret i løpet av kort tid. Et forslag for modernisering til 470 mill. kroner er lagt fram av kommunens Park- og idrettsvesen, som går ut på å rive Frode Rinnans stilrene funkisanlegg og føre opp et nytt, vridd litt i vinkel i forhold til dagens. Bygget blir en god del høyere en nå - om enn ikke så høyt som tidligere foreslått. Man tenker seg Bislett som nasjonalanlegg for friidrett, med oppfyllelse av de internasjonale krav: Åtte løpebaner (mot dagens seks). Og dertil som stadion for toppfotball for Oslo-klubbene, der banebredden vil bli noe utvidet (68 mot dagens 63f,5). Det vil bli sittetribuner med plass til 17500 tilskuere, delvis overbygget rundt halve banen. En innendørshall skal bygges i en underetasje, med plass til håndballbane, 22 x 44 meter. Areal for presse, medier, arrangører er planlagt, med egen VIP-restaurant. Til vinterstid ingenting. Bislett som skøytestadion: Den sak har ikke engang vært diskutert. «I dag arrangeres skøytestevner innendørs,» er den eneste kommentar Park og idretts framlagte Nye Bislett Stadion-prospekt (datert 1.7.1997) gir, i sin presentasjon av Bisletts tradisjoner og historikk. Disse gigantiske Bislett-planene har møtt motstand, fra de lokale beboere i strøket; fra skøyteentusiaster i hovedstaden/utenbys/utenlands; fra Dagbladet på lederplass (15.4.97), som skriver om dette å få Bislett tilbake som skøytearena: «Det trenger både Oslo og skøytesporten, og det kan gjøres med en opprustning av det nåværende anlegget. Ikke alle skøytebaner trenger tak over seg.» En oppgradering av dagens stadion skulle kunne gjennomføres til 110 mill. kroner, ifølge Park og Idretts beregninger. Det er dette alternativ som beboergruppen Bislett og St. Hanshaugens Strøksforening går inn for. Om mulighetene til å få Bislett som kombinert sommer- og vinteranlegg uttaler Park og idretts direktør Ida Fossum Tønnesen (Aftenposten aften 2.4.97): «Rent teknisk er det mulig å få til begge deler selv om det blit dyrt. Men skøytesporten selv har ikke signalisert noe slikt ønske.» Det er en sannhet med modifikasjoner. Norges Skøyteforbund har riktignok ikke uttalt seg i Bislett-saken. Men en underskriftsliste på 37 navn ble sendt til Oslo park- og idrettsvesen 7.5.97, der våre fremste skøytemestere - fra Hjallis og Liaklev, over Kuppern og Fornæss, de fire S-ene, fram til Karlstad og Koss - signerer følgende uttalelse: «Oslo kommune har under utarbeidelse planer for modernisering av Bislett Stadion. Uansett hvilken byggeløsning man velger, er det viktig at skøytesporten kommer tilbake til denne arena. Vi ber derfor kommunen legge Bislett-planene til rette slik at kunstfrossen bane vinterstid inngår.» Det er oppsiktsvekkende at Park og idrett fullstendig ignorerer dette opprop, i sine reviderte Bislett-planer av 1.7.97. Vi vet at skøytesporten er ille ute for tiden, fordi den har mistet sitt publikum. På World Cup-stevnet i Vikingskipet på Hamar i desember, der verdenseliten var samlet, kom 500 tilskuere, hvorav 80% var anslått som tilreisende (ifølge bladet Skøytesport 6/1997). Enn videre vet vi at Hamar by høyst uvillig lar skøyteisen ligge mer enn sporadisk vinterstid, skjønt et etterbruksfond på 50 mill. kroner finnes til denne olympiahall. Koblet sammen med alle de drypp man ser i avisenes leserplass om at folk savner skøytestevnet på Bislett, gir konklusjonen seg selv: Det finnes bare én lokalitet som har befolkningsgrunnlag til å opprettholde skøytesporten som publikumsidrett i Norge: landets hovedstad. Det var på Bislett skøytesesongen utfolder seg, i alle de etterkrigsår fram til 1980-tallet; med de innledende nyttårsløpene, dernest internasjonale stevner, skøytelandskamper, mesterskapsarrangement, jubelstevne ved sesongslutt med fyrverkeri for vinneren, uansett om denne var norsk eller ei. Noen vil si: Hovedstaden har sin skøytearena, på Valle Hovin. Sant. Fint, som treningsbane. Men dit vil ikke publikum, det har 30 års stevneerfaring vist. Bislett, med sin storbybeliggenhet, sin lune plassering, sin lettilgjengelighet via trikk, buss, bane har den gunstigste geografi. Planer som verserer om å gjøre Valle Hovin til innendørsbane er dømt til å mislykkes, ut fra et publikumssynspunkt. Den internasjonale samordningen av skøytesportens terminliste, med World Cup-ordningen etablert, umuliggjør slett ikke en aktiv skøytestevnesesong i Norge, om rimelige kunstfrosne skøytebaner fantes. Bislett er stadig et sterkt navn i det store utland, like tradisjonsrikt innen skøytesporten som Holmenkollen er det innen skisporten. Forslaget har vært lansert tidligere - her kommer det igjen: Man kunne etablere et skøytesportens «Holmennkoll-stevne» på Bislett, der verdenseliten en fast helg årlig stiller opp til stordyst. Dette kunne man forslagsvis kalle Bislett Winter Games , i dialog med friidrettens store sommerstevne Bislett Games. Det skal gå an å trekke folk til Bislett, selv om de internasjonale skøytemesterskapene i framtiden visstnok kommer til å legges innendørs. Holmenkolluka, om man tenker på den, er heller ikke noe mesterskap. Det er tradisjon. Dengang skøytesporten ble skviset ut av Bislett, ble det fablet om at skøyter skulle trekke innendørs for godt. Bygging av flere haller ble forespeilet rundt om i landet. Nå vet vi at skøytehallene med sine enorme driftsutgifter er en tveegget velsignelse. Og flere haller for oss enn Hamar er foreløpig i det blå. I hele verden fins det mindre enn ti innendørs skøytehaller. Det er på tide at skøytesporten selv tar opp problematikken innendørs/utendørs til grundig nytenking. Tidligere skjelnet man mellom skøytetider oppnådd på høylandsbane og lavlandsbane. De fleste verdensrekorder ble satt på høylandsbaner, men notering for de beste landslagstider ble listeført. Hva med å innføre en slik sondering vis-ä-vis tider oppnådd innendørs og utendørs? Man vil si: Med innendørsbaner for skøytesport blir isen bedre, forholdene like for alle, været skal ikke komme og ødelegge for noen. Sant. Og noe av sjarmen ved det uforutsigbare ved denne sporten forsvant. I Norge: Publikum forsvant. Skøytehall ble TV-studio. Bisletts skjebne skal avgjøres av byens folkevalgte. Det finne egentlig bare to alternativer: 1) Bygging av ny stadion til en halv milliard kroner. 2) Istandsetting av foreliggende stadion. Poenget er at ingen av disse alternativer i sin fremlagte versjon er akseptable, så lenge ikke skøytesporten er med i bildet. Vanlig folkevett tilsier: En helårsarena være en klokere disponering enn bare en sommerarena. Mitt krav er: Bislett-saken må gjennomføres på ny, der alle de tre idrettsgrener knyttet til Norges mest kjente stadion må få komme til orde. Her ligger en kraftig appell til Norges Skøyteforbund: Det er viktig å si fra om at skøytesporten trenger Bislett.