Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Overbevisende kunstnerkrim

Det vanlige, lille mennesket som snubler over «noe skummelt» har vært utgangspunkt for mange spennende kriminalromaner. Dersom konseptet er troverdig og interessant, slik det er i Karin Fossums roman «Evas øye» vil det påtrengende spørsmålet alltid ligge og vake: Hva ville jeg ha gjort i en tilsvarende situasjon?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kunstneren Eva Magnus, Karin Fossums hovedperson, er nettopp et slikt vanlig lite menneske. Hun fyller dagene med å lage kraftfulle svart-hvite bilder som ingen vil kjøpe. Selv om hun er lovende, og derfor inkasserer stipend, har hun store problemer med å forsørge seg selv og sin lille datter. Kampen for det daglige brød preger stadig større deler av hennes tilværelse, men det er tross alt en kamp i verdighet. Eva Magnus følger kunstnerkallet, og betaler hva det koster?

Så kommer Ondskapen inn i hennes verden, i form av barndomsvenninnen Maja Durban. Maja tjener millioner på å motta menn for intime treff, og kommer med et tilbud om kompaniskap som Eva har vondt for å avslå. Knappheten på alt har undergravd moralen. Den visjonære kunstneren prostituerer seg, bokstavelig talt.

Nettet snøres

Høres det usannsynlig? Bevare min munn, men det oppleves ikke slik. Karin Fossum skildrer velferdsfattigdommen så troverdig, så nært, så grått, hvis man kan si det slik, at man som leser ubetinget tror på Evas valg. Ja, mer enn som så: Det framtrer faktisk som forståelig, nesten som akseptabelt. Slik fanger Karin Fossum sine lesere.

Sammen med Eva Magnus har vi sagt A. Så sier vi også B sammen med henne, når Maja myrdes og Eva sitter der, med millionsummer rett under nesa. Hvorfor skal hun ikke forsyne seg? Hvem er egentlig nærmere til det enn henne?

Dermed snører nettet seg om oss som det snører seg om Eva. Så får det bli opp til leserne å finne ut om den falne kunstneren klarer å berge seg selv - og dermed oss - ut av nettmaskene.

Eminent

Det er ikke enkelt å skape denne identifikasjonen. Karin Fossusm klarer det av i hvert fall tre årsaker: For det første skriver hun godt, særlig dialogene er tidvis eminente. Dernest lager hun en intrige som på samme tid er spennende, tankevekkende og altså troverdig. Og til slitt klarer hun å lage skikkelser som interesserer, nettopp fordi det blir noe mer enn bare typer.

Eva Magnus er faktisk ikke den mest spennende personen i Karin Fossums galleri. Lenger enn henne vil jeg huske motstanderen hennes, den lett aldrende førstebetjent Konrad Sejer, en enkemann som strever for å finne en slags mening med det hele.

Utmerket, Karin Fossum!