Overbevisende Paltrow

Gwyneth Paltrow bærer et til tider sterkt drama om matematikk og mentale problemer.

FILM: Dersom man er i stand til å spørre seg selv om man er gal, betyr det at man ikke er det? Spørsmålet stilles i John Maddens filmversjon av det prisbelønte Broadway-stykket «Proof», et til tider sterkt, men også noe klisjéfylt drama om den mye omtalte grensen mellom genialitet og galskap.Unge Catherine (Gwyneth Paltrow) har brukt de siste åra på å ta seg av sin far (Anthony Hopkins), en genierklært, men psykisk ustabil, matematiker. Når han dør, må hun konfrontere sin egen frykt for at hun ikke bare har arvet farens matematiske evner, men også de mentale problemene hans.Forrige gang regissør Madden jobbet med Gwyneth Paltrow, i «Shakespeare In Love» fra 1998, endte det med at hun vant Oscar for rollen sin. Også denne gangen er det Paltrow som bærer filmen. Mye av handlingen er basert på rollefiguren Catherines følelsesmessige berg-og-dal-bane, og Paltrow drar fram et imponerende spekter av rå emosjoner som gir filmen en gjennomgående sår stemning.Selv om den stadige vekslingen mellom nåtid og fortid kan bli litt masete, er gode matematikkarakterer ingen forutsetning for å henge med. Visst snakkes det om tall, likninger og bevis i bortimot hver eneste scene, men vi blir knapt eksponert for et eneste regnestykke. En del gode øyeblikk til tross: Har du bare tenkt å se én film om matte og mental ustabilitet i ditt liv, vil du ha større glede av «A Beautiful Mind».