Overbevisende

Formidabel prestasjon av Forest Whitaker som Idi Amin.

FILM: Idi Amin troner på monsterhimmelen side om side med Hitler og Stalin, men han er tilført et par ekstra dimensjoner av mytisk galskap som gjør ham mer dyrisk enn menneskelig. Mytene sier at Ugandas fryktede diktator var kannibal, men han skal ha uttalt: «Jeg liker ikke menneskekjøtt. Det smaker altfor salt.»

Rollen som Idi Amin må med andre ord være drømmen for en skuespiller som vil portrettere en tyrann med en personlighet som Shakespeare kunne ha diktet opp.

Ubestridelig Oscar-klasse

Forest Whitaker, som spiller Amin i «The Last King of Scotland», leverer en prestasjon i ubestridelig Oscar-klasse (han er nominert), særlig fordi han aldri lar tyrannen forfalle til et klisjémonster. Han framstiller Amin som en mann som bobler av magnetiske sjarm det ene øyeblikket og snur til en paranoid drapsmann det neste, som en mesterlig legemgjørelse av en klassisk psykopat. Idi Amin, som kom til makten ved et militærkupp i Uganda i 1971 og styrte til 1979, fant på fantasifulle titler til seg selv. «Skottlands siste konge» var én, «Herren over alle dyr på jorda og fisk i havet» var en annen. Han var ugandisk mester i tungvektsboksing og offiser i britenes King\'s African Rifles. Han kom til makten med britenes velsignelse, noe britene seinere skulle komme til å angre.

Drepte to tredjedeler

Det er uvisst hvor mange liv han har på samvittigheten; filmen opererer med et tall på 300 000. Det er i hvert fall kjent at han drepte to tredjedeler av Ugandas hærstyrke det første året han satt ved makten.

Kevin Macdonalds film er basert på Giles Fodens prisbelønte roman «The Last King of Scotland» fra 1998. Filmmanuset er skrevet av Jeremy Brock og Peter Morgan; sistnevnte er manusforfatteren til «The Queen» der Helen Mirren er Oscar-nominert. Kevin Macdonald spillefilmdebuterer med denne filmen, men er ingen novise. Hans dokumentarfilm «One Day in September», om terroraksjonen under München-OL i 1972, innbrakte ham en Oscar i 2000.

«The Last King of Scotland» har sterke dokumentariske preg. Filmens andre hovedkarakter, den skotske legen Nicholas Garrigan (James McAvoy), er en oppdiktet person, skrudd sammen etter modell av flere europeiske hjelpere i kretsen rundt Amin og ellers med tradisjonelle trekk fra eventyrlystne Afrika-farere på uhjelpsoppdrag.

Livlege og rådgiver

Som nyutdannet lege kommer han til Uganda og blir tilfeldigvis tilkalt til et ulykkessted der Amins røde Maserati har krasjet med ei ku. De to sjarmerer hverandre gjensidig. Amin, som gjerne kler seg i kilt og har døpt to av sønnene sine Campbell og Mackenzie, vil øyeblikkelig ansette den unge skotten som livlege. Kort etter blir han også tyrannens rådgiver, forblindet av lekre biler og tilgjengelige kvinner. Så begeistret er Amin at han hyrer en afrikansk sang- og dansegruppe til å gjøre en egen versjon av «The Bonnie Banks o\'Lock Lomond». Garrigan skal komme i en posisjon der han stilles overfor et dilemma av Faust-liknende karakter.

Whitaker utvikler gradis tyrannens dominerende paranoia og viser en Idi Amin som verden gradvis tok avstand fra og brøt forbindelse med. Tidsmessig strekker historien seg fram til flykapringen som endte på Entebbe-flyplassen i 1976. Avslutningsvis er det klippet inn autentiske bilder av Idi Amin, og da ser man hvilken fantastisk jobb Forest Whitaker har gjort. Det er hans film.