Anmeldelse: Naja Marie Aidt, Poesibok

Overbeviser også som poet

Én av tekstlinjene i Naja Marie Aidts «Poesibok» fikk nærmest profetiske konsekvenser for hennes forfatterskap.

STERKE DIKT: Naja Marie Aidts «Poesibok» kom ut på dansk i 2008, og er nå gjendiktet til norsk av Nils-Øyvind Haagensen. Her skrev hun første gang tekstlinjen som ble til tittelen på en av hennes mest kjente bøker, «Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake». Foto: NINA HANSEN
STERKE DIKT: Naja Marie Aidts «Poesibok» kom ut på dansk i 2008, og er nå gjendiktet til norsk av Nils-Øyvind Haagensen. Her skrev hun første gang tekstlinjen som ble til tittelen på en av hennes mest kjente bøker, «Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake». Foto: NINA HANSEN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Naja Marie Aidts «Poesibok», gjendiktet til norsk av Nils-Øyvind Haagensen, åpner med en poetisk forvarsel, et velment råd til leseren:

«Ikke vær/redd/det er/ barndommens/musikk/som spiller/deg et puss».

Barndom er også et gjennomgangstema i boka, og Aidt leverer fra seg mye informasjon om sin egen nokså ukonvensjonelle oppvekst, først på Grønland og seinere i Danmark. Hun og lillesøsteren er skilsmissebarn, bor hos begge foreldrene, faren lever ut hippielivet i et kollektiv, og de to jentene tilpasser seg så godt de kan.

Opprørsk jente

Den stadige vinglingen mellom to foreldre og to livsstiler gjør Naja mutt, rastløs og sint, og det er denne rasende og forvirrede jentungen med opprør i blodet den voksne poeten ser tilbake på. De står langt unna hverandre, det er en slags astronomisk avstand i tid og rom mellom dem som Aidt også antyder i et dikt:

«som barn var jeg butt og hissig/nå er jeg noe helt annet/kroppen min er en søyle eller et tårn/alt skyter opp».

Det Aidt skriver her er temmelig relevant for mange, det er ikke altfor vanskelig å både måle opp og føle slike avstander i sin egen psyke. Man kan kalle dette en naturlig og normal psykologisk prosess i personligheten, der man først raser fra seg, for deretter å gradvis roe seg ned og ende opp som moden, reflektert og lovlydig samfunnsborger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer