Overdose Shania

Med et salg på 34 millioner av «Come On Over» (1997) er Shania Twain verdens mestselgende kvinnelige artist.

Det skal noe til å følge opp det. 73 000 forhåndssolgte plater i Norge er også imponerende. Likevel er det et stykke igjen til forgjengeren, som har passert 280 000 solgte.

Da «Come On Over» ble gitt ut i Europa, var det nærmest rensket for country. Nå går hun et skritt videre og gir ut «Up» i to utgaver - en rød original-cd og en blå med remikser av de samme sangene. En tredje «grønn utgave», som kan lastes ned gratis fra hjemmesiden, har ifølge Shania selv en mer jordnær westernstemning.

Countrymusikk er altså ikke det som skal selge Shania i 2002, men et popalbum med en dæsj latino («Juanita») og med de vanlige, pompøse heavyrockgrepene til ektemann/produsent/arrangør Robert John «Mutt» Lange.

En smule asiatisk innflytelse på den røde plata er bare en ørliten forsmak på det som venter på den blå, der Shania kompes av et kobbel indiske musikere. Anslagene er der, og andre halvdel av plata funker slett ikke så verst, men «bonusen» blir for mye av en kuriositet. Det som kunne vært et interessant world music-eksperiment drukner for ofte i et tungt og enerverende rytmisk poptrøkk.

Ekteparet har skrevet samtlige låter, og den hyppig radiospilte singelen «I'm Gonna Getcha Good!» er ganske representativ. Tekstene kretser rundt kjærlighet, kvinnemakt (!), hverdagslige problemer og - faktisk - grådighetskultur . Enkelte spor har absolutt noe ved seg, men 19 låter med et tungt, programmert lydbilde, hissige gitarer og tidvis hyperaktive strykere blir anmassende - og etter hvert også en overdose.

ALT PÅ EN GANG : «Up!» har anslaget til noe, men det virker som om Shania Twain ikke kan bestemme seg. Det beste fra to plater kunne blitt én variert plate.