BERN: Verizone Arena, Dallas TX: Bernie Sanders holder tale for 6000 elleville tilhørere. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BERN: Verizone Arena, Dallas TX: Bernie Sanders holder tale for 6000 elleville tilhørere. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Overdreven Sanders-entusiasme

Det demokratiske kandidatvalget er allerede avgjort. Mytene om Sanders? appell nekter likevel å dø.

Meninger

Stian Lundvall Berg gir i Dagbladet 6. april inntrykk av at Bernie Sanders rir på en bølge av økende oppslutning og entusiasme. Denne oppslutningen knytter han til unge velgere og sosiale medier.

Berg skriver, «Flere unge stemmer er samlet om Bernie Sanders enn Clinton og Trump tilsammen». Dette er både riktig og interessant, men av begrenset betydning.Problemet er at ungdom mellom 18 og 29 år har den laveste valgdeltakelsen av alle aldersgrupper. Gruppen som stemmer mest (45-64 år) stemmer dobbelt så ofte i presidentvalg (US Census 2014).Denne gruppen er derimot dominert av Clinton. Hennes dominans blant minoritetsgrupper er også betydelig. Dette forklarer avstanden på over 2 millioner stemmer mellom de to kandidatene, og hvorfor ungdommene ikke kan redde Sanders.

Berg hevder videre at oppslutning blant ungdom indikerer en «seier» om de sosiale mediene. Det kan godt være, men det kan like gjerne være at gruppen han appellerer til er hvite, høyt utdannede ungdommer. Blant unge velgere er disse mest tilbøyelig til å stemme.
Sanders er heller ikke på Obama-nivå når det gjelder mobilisering av ungdom, kanskje på grunn av samme faktor; Sanders mobiliserer kun en begrenset del av befolkningen.

Denne delen av befolkningen er rike, hvite, høyt utdannede, liberale og sosialt progressive. Det er kanskje derfor vi i Norge er såpass opptatt av ham som vi er.Hvem som «vinner» på sosiale medier er uansett ikke utslagsgivende. Sosiale medier har ikke bidratt til å snu trenden med fallende deltakelse blant unge, hverken i USA eller andre land.

Det skal nevnes at Obama mobiliserte noen flere i denne gruppen i 2008, et valg som ble kraftig dominert av sosiale medier. Oppgangen var likevel marginal, og den falt igjen i 2012 (US Census 2014).

I etterkant av Obamas valgseier i 2008 indikerte noen studier at støtte i sosiale medier kunne bidra til å forutsi valgoppslutning (Vitak, Zube, Smock, Carr, Ellison & Lampe 2008).

Dette har senere blitt problematisert av senere forskning. En rekke studier har forsøkt å bruke sosiale medier til å forutsi støtte i valg etter 2008, uten å finne noen sammenheng (Gayo-Avello, Metaxas & Mustafaraj 2011; Chung & Mustafaraj 2011; Huberty 2013).
I faglitteraturen tegnes det altså et uklart bilde om sosiale mediers effekt på både stemmegivning, oppslutning og politisk preferanse. Å påstå at valgdeltakelse har en kausal sammenheng med sosiale medier er derfor i beste fall spekulativt.

Sanders' seier i Wisconsin var kanskje overraskende stor, men ikke uventet. Meningsmålingene viste dødt løp ved nyttår, men har gradvis gått i Sanders' favør. Han ble nok også hjulpet av sine 5 strake seire i de foregående valgene.
Berg skriver at Sanders' tap i sørstatene var forventet. Det samme kan man si om statene han har vunnet den siste tiden. Det kan ikke passere som «momentum» å vinne stater alle forventet at du skal ta.Clinton har per i dag 1298 delegater, mens Sanders har 1089 (FiveThirtyEight 2016). Forspranget til Clinton kan kanskje oppleves som lite, men det er en større margin enn den Obama hadde til Clinton i 2008 på samme tidspunkt.Demokratenes valgordning med proporsjonale valg i hver stat vanskeliggjør også Sanders' vei til nominasjonen. (FiveThirtyEight 2016).

Men, det er selvfølgelig ikke umulig. La oss beskrive tilstanden slik at hver leser kan gjøre seg opp en egen mening om sannsynligheten for dette utfallet: Sanders må vinne 57 % av de resterende delegatene for å utligne Clintons ledelse. Det er ca 2000 delegater igjen. Han har utsikter til å vinne stater som Montana, Rhode Island og West Virginia. Dette er stater med en demografisk fordeling som tilgodese Sanders, men de har få delegater.Sanders må derfor vinne med store marginer i stater som California, New Jersey, New York og Pennsylvania for å knappe inn på forspranget til Clinton. Disse fire statene har alene 1200 delegater.

Dette ser per dags dato svært vanskelig ut hvis man ser på et gjennomsnitt av meningsmålingene i disse statene (CA; NJ; NY; PA).
Hvis Sanders skulle klare et usannsynlig 50/50-resultat i disse fire statene, så må han fremdeles vinne 85 % av delegatene etter dette.
Skulle han mot alle odds også klare det, så har Clinton 95 % av de såkalte Superdelegatene på sin side, som vil tippe kandidaturet hennes vei. Superdelegatene avgjør hvis valget blir jevnt.

Det hjelper derfor ikke Sanders å komme inn likt.

Sanders har dratt overlegent flest tilhengere til sine valgkampmøter. Dette gir også et inntrykk av entusiasme og momentum. Som Sanders sier selv: «Dette er en politisk revolusjon».

Det er derfor svært overraskende å lese meningsmålinger som sier at tilhengernes engasjement og entusiasme er størst blant Clinton-velgere.En spørreundersøkelse utført av Gallup viser at andelen tilhengere som er «veldig entusiastisk» eller «ekstremt entusiastisk» for Sanders er 44 %, mens den hos Clinton er 54 %.Hvis man skal finne virkelig entusiasme, bør man se til Trumps tilhengere: 65 % av de spurte oppgir et av disse to alternativene.

Dette er riktignok kun én undersøkelse, men den er til gjengjeld svært solid metodisk. Det er derfor grunnlag for å si at den gir et representativt inntrykk av befolkningen.

Hvis dette stemmer, så er det veldig vanskelig å se at Sanders' «politiske revolusjon» eksisterer utenfor valgkamp-propaganda og mediene. Disse tallene ligner snarere en helt ordinær valgkamp mellom to helt ordinære kandidater.
Det tyder snarere på at Sanders' oppslutning først og fremst skyldes at han er et alternativ til Clinton.

Det er forståelig at Sanders vekker entusiasme, men denne har blitt overdrevet av både medier og kommentatorer. Han har ikke momentum, og ikke nok oppslutning. Når man tar valgsystem, sannsynlighet og meningsmålinger i betraktning, så er ikke dette lenger så spennende som mange håper på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook