Overdreven tro på helsereformer

Samordningsproblemer er nok noe vi alltid vil måtte leve med i et moderne samfunn. Det gjelder ikke minst i et stort, komplekst og høyt spesialisert helsesystem.

LAG PÅ LAG:  «Nye reformer ender ofte opp med at det legges til lag på lag av nye elementer — som skaper nye samordningsbehov», skriver Rommetvedt. Foto: NTB Scanpix
LAG PÅ LAG: «Nye reformer ender ofte opp med at det legges til lag på lag av nye elementer — som skaper nye samordningsbehov», skriver Rommetvedt. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Spesialisering er nødvendig for å kunne levere de helse- og omsorgstjenestene vi forventer i et moderne samfunn, men samtidig skaper spesialiseringen også et stort behov for samordning og samhandling. Helsevesenet og helsepolitikken er preget av en svært høy grad av arbeidsdeling og spesialisering, både mellom ulike typer helseinstitusjoner og medisinsk-faglige spesialiteter, og mellom folkevalgte og administrative organer på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Hvordan kan man samordne dette «helsekomplekset»?

Tradisjonelt har Danmark og Norge hatt nokså like helsesystemer, men etter tusenårsskiftet har danskene med sin strukturreform, og nordmennene med sine sykehus- og samhandlingsreformer, valgt forskjellige strukturelle grep for å møte de helsepolitiske utfordringene. I Danmark er tre folkevalgte nivåer - staten, regionene og kommunene - involvert i helsepolitikken, mens Norge har konsentrert ansvaret på to hender, statens og kommunenes.

Man skulle tro at de ulike strukturelle grepene som de to landene har tatt, ville få ganske forskjellige virkninger. Et omfattende forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og utført ved IRIS i Stavanger, KORA/Universitetet i København og Høgskolen i Oslo og Akershus, viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å si at det ene landet har valgt en bedre løsning enn det andre. Prosjektet (som i disse dager presenteres i boken «Hvordan har vi det i dag, da?» om dansk og norsk helsepolitikk) viser likevel at det er mye de to landene kan lære av hverandres erfaringer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer