SE FRAMOVER: «Det er ikke sikkert at framtida skal planlegges med for mye innspill fra fortida og nostalgiske betraktninger», skriver artikkelforfatteren. Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix
SE FRAMOVER: «Det er ikke sikkert at framtida skal planlegges med for mye innspill fra fortida og nostalgiske betraktninger», skriver artikkelforfatteren. Foto: Jarl Fr. Erichsen/ScanpixVis mer

Overdrivelser om yrkesfag

Bransjen må være konstruktive.

Kompetansedirektør Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening (BNL) gikk ut med at det ikke er noen fagutdanning i Norge, i en kronikk i Dagbladet 21. september.

Dette medfører medieoppslag og fordommer som bransjen sliter med når ungdommen og foreldrene skal gjøre sine utdanningsvalg. I innlegget skriver de at de har tenkt.

Påstand 1: Alle elever skal ha rett til å arbeide i ett lærefag fra første dag på skolen. Hva er det BNL mener med dette? Ungdommene på dette trinnet er veldig usikre på sitt yrkesvalg, hva skal de tilbys? I beskrivelsen fra BNL ser det ut til at disse ikke har noen framtid i byggenæringen.

Det er få av oss som visste hva vi ville i den alderen. Så høres det ut til at danskene har løsningen. La meg spørre, er det slik at all ungdom i Danmark har en rett til videregående utdanning? Gjelder det også de som velger yrkesfag? Er det sammenliknbare systemer vi snakker om?

Det er ingen politiske partier i Norge som ønsker å ta fra ungdommen retten til videregående utdanning. Jeg konstaterer også at Næringslivets Hovedorganisasjon er helt avvisende til å gi ungdommen rett til læreplass.

Påstand 2: Nasjonale eller regionale læringssentre. Er det disse som skal sikre at vi får tak i ungdommene i «grisgrendte strøk»? Det er mulig dere har tenkt, men jeg sliter med å forstå et det er gjennomtenkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vel var ungdommen og foreldrene lite innstilt på å bo på internat og hybel tidligere, det tror jeg ikke har blitt mer attraktivt i de nye ungdomskullene.

Artikkelforfatter Kurt Stokke er høyskolelektor og tømrermester. «Det er få av oss som visste hva vi ville i den alderen», skriver han.
Artikkelforfatter Kurt Stokke er høyskolelektor og tømrermester. «Det er få av oss som visste hva vi ville i den alderen», skriver han. Vis mer

Påstand 3: Situasjonen for yrkesfagene er katastrofalt dårlig/vi har ingen fagopplæring. Slik beskrives situasjonen, men hvor kommer dette fra? Ser en på gjennomførte fag og svenneprøver (offentlig statistikk), så er det ikke så dramatisk, hvis ikke BNL sitter på annet tallmateriale? Hva er det de vurderer dette opp mot?

Det blir en urettferdig vurdering hvis en har fagutdanningen fra før R-94 (også kalt eliteskolen) «friskt i minnet». Dette er vel også en «ramsalt kritikk» av sine egne, meg bekjent utføres halvparten av opplæringen ute i bedriftene. Andre bransjer skilter med medaljer i Word skills. Norge gjorde et godt «mesterskap» i London i 2011. Her kan vi godt sammenliknes med de øvrige nordiske landene.

Til slutt: Alt er ikke såre vel og vi har en del å jobbe med, men jeg er stolt over å ha vært med på å gi ungdommen en rett til videregående utdanning, med tilgang i hele landet. Det er ikke sikkert at framtida skal planlegges med for mye innspill fra fortida og nostalgiske betraktninger.

Det er en stor utfordring å møte og invitere dagens ungdom inn i vår bransje. Det må tenkes, den oppfordringen støtter jeg. I starten på kunnskapsløftet, var bransjen konstruktive og så mulighetene i dette under paraplyen BNL. Hvor har disse tankene blitt av? Må noe gjøres innad i medlemsbedriftene også, eller er det bare skolen og det offentlige det er noe feil med?

Hva har BNL gjort for at bedriftene skal kunne mestre å ta i mot de nye elevene/lærlingene som kommer fra skolen?

Les også: Norge kan miste yrkesutdanningen