Overfladisk om forskning

FORSKNING: Professor Per Brantzæg har lenge gjort en stor og prisverdig innsats for større ressurser til norsk forskning. Men debattinnlegget «Et varsku om norsk forskning» i Dagbladet 8. februar er preget av en overfladisk argumentasjon som er egnet til å gjøre mer skade enn gavn i arbeidet for å forbedre den norske forskningsinnsatsen. Det finnes dessverre ikke noen «solid begrunnelse for målsettingen om å investere 3 % av BNP i FoU innen 2010» slik Brantzæg synes å hevde. Dette ville være en dobling fra 2005! En så rask økning av den totale innsatsen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge er ganske meningsløs. Da Storting og regjering for noen år siden vedtok målsettingen om 3% av brutto nasjonalproduktet (BNP) til forskning og utviklingsarbeid var det en lite gjennomtenkt mekanisk overføring av en målsettingen ment for hele EU til Norge. Den tok ikke hensyn til hvor sterkt norsk næringsliv skiller seg for eksempel fra nabolandene Sverige og Finland når det gjelder forskningsbehov.

BRANTZÆG KRITISERER presentasjonen (og innholdet?) i en rapport om norsk økonomi som nylig er kommet fra organisasjonen for økonomisk samarbeide (OECD). Rapporten understreker at norsk næringsliv gjør det meget godt på tross av at innsatsen i forskning ligger langt under gjennomsnittet for OECD-landene. Den advarer mot myndighetenes ambisiøse mål for økning av FoU-utgiftene. Resultatet av mer offentlige penger til forskning i næringslivet kan lett bli «økte forskningsutgifter, uten tilsvarende større utbytte». Svært mange, jeg også, er helt enige med Brantzæg i at naturvitenskapelig grunnforskning i Norge har vært sulteforet i lang tid og at dette er en alvorlig svakhet ved norsk forskning som helhet. Humaniora og samfunnsvitenskap er ikke spesielt sulteforet i Norge. Industriforskningen heller ikke, som OECD forklarer. Dette burde sies tydelig og presist istedenfor å drive propaganda for økt innsats med henvisning til det fullstendig urealistiske 3%-målet. På den måten tåkelegges problemene, og mulighetene for fornuftige beslutninger svekkes.

BRANTZÆG ANTYDER at det er «et svik mot universitet, grunnforskningen og kommende generasjoner» å peke på at 3% målet er illusorisk og bare egnet for overfladisk symboldebatt. Mon det ikke er en større bjørnetjeneste for norsk forskning å neglisjere årsakene til at den totale norske FoU-innsatsen er så mye lavere enn for eksempel i Sverige eller Finland. Uten slik kunnskap er det vanskelig å forbedre norsk forskningspolitikk.