Overflatisk og klisjéfylt

Smått er ikke nødvendigvis godt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det har alltid vært en mytisk sannhet i forlagsverdenen at en rekke «mesterverk» glipper fra de store forlagene - noe de mindre forlagene antakelig håper å bøte på når de nå skyter opp som paddehatter. At småforlagene har sin misjon når det gjelder oversatt litteratur, er hevet over tvil (der er jo tross alt utvalget stort). Når det derimot gjelder norsk samtidslitteratur, har jeg ennå til gode å komme over en liten «perle». Snarere - og her er jeg kanskje litt slem - bærer bøkene preg av et visst amatørmessig hastverk, dårlig redigering og haltende språk. Eller så er de så lite gode at de, for forfatterens skyld, kanskje ikke burde vært utgitt.

Uprofesjonell

Når den kapitalsterke ferjerederen Kjell Høibraaten nå gir ut sin «store» Albania-roman på det lille forlaget Artemis, bærer den nettopp preg av en nokså uprofesjonell hjelp fra forlaget. Boka er en blanding av slektsroman, krim, og kjærlighetshistorie, der vi følger landets utvikling fra 1946 til 1997. Fra traumene etter krigen, gjennom kommunismens angiverstat til Balkan-krisa og mafiose tilstander etter Murens fall.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.