Overflatisk og ujevn debut

Man må grave litt ekstra dypt i lommene etter sympati for hovedpersonen i denne romanen, som til tider blir lite troverdig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Eva Fretheims debutroman «Rosa sukkerspinn» er en bok om bakrus, lakkede negler, kjærlighet - og litt til. Romanens jeg-person heter Hege og har hovedfag i kunsthistorie. Hege har et noe nevrotisk forhold til det meste, enten det gjelder mat, moren, shopping eller sitt eget speilbilde. Dagene hennes går med til å spise sjokolademousse og drikke vin av flaska i senga, mens hun gjør seg noen dekadente refleksjoner om livet. En av hennes beste venninner, Vilje, som har brukt hele livet på å hjelpe andre mennesker, prøver å overbevise Hege om at hun har muligheter og evner til å komme seg ut av den destruktive livsformen hun er fanget i.

Valg

Hege står overfor en rekke viktige valg i livet, men slik det framstilles i boka blir måten hun forholder seg til disse valgene på så pass overflatisk at troverdigheten svekkes. Akademisk utdannelse og høye ambisjoner står i skarp kontrast til det livet Hege lever og de refleksjoner hun har omkring eget liv.

Selv om en eksplisitt uttalt narsissisme blir liggende som en drivkraft gjennom hele romanen, virker dette til tider lite interessant og mer irriterende enn forklarende og underbyggende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer