Overgrep i norsk psykiatri

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Norge ser på seg selv som et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter. Men det norske engasjementet for menneskerettigheter er stort sett konsentrert om andre deler av verden. Blant politikere, byråkrater, journalister og folk flest er det en utbredt oppfatning at menneskerettighetene ikke brytes her i landet. Det blir derfor stor oppstandelse når et internasjonalt kontrollorgan påpeker brudd på internasjonale forpliktelser. Men situasjonen roes gjerne fort ned i trygg forvissning om at det bare er snakk om unntak der regelen bekreftes: Menneskerettighetsbrudd her i landet er ikke noe vi behøver å være bekymret for.

Tenk om det hadde vært så vel! Etter å ha jobbet med menneskerettigheter i nærmere 25 år, har jeg fått innblikk i en side av norsk virkelighet som ellers er lite synlig. Mennesker fra hele landet har kontaktet meg og fortalt om overgrep og alvorlige krenkelser fra norske myndigheters side. De spør om det som har skjedd virkelig kan være lov, og vil gjerne vite om menneskerettighetene er krenket. Mange av henvendelsene har handlet om overgrep fra helsepersonell i det psykiske helsevern. Det folk har fortalt, stemmer med opplevelser som med jevne mellomrom skildres på konferanser, i bøker og i media.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer