Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Fishy business:

Overhodet ikke bærekraftig

Den grove utnyttelsen av menneskene som jobber i fiskerinæringen bør på ingen måte framstilles som bærekraftig av hverken produsenter, sertifiseringsordninger eller bransjeorganer.

MILJØ-MERKET: Norsk sjømat er blitt produsert under ulovlige arbeidsforhold, og er blitt solgt som «bærekraftig, miljømerket sjømat». Foto: MSC
MILJØ-MERKET: Norsk sjømat er blitt produsert under ulovlige arbeidsforhold, og er blitt solgt som «bærekraftig, miljømerket sjømat». Foto: MSC Vis mer
Meninger

I Norge nyter merkevare-ordninger høy tillit. Hvis det følger et godkjentstempel med produkter eller matvarer, øker troen vår på at merkingen holder det den lover, enten det er snakk om miljø eller sunn kost.

Det gode ryktet blir dermed et konkurransefortrinn for bedrifter. Dersom de kan forsikre forbrukerne om at produksjon og produkt holder standarden de lover, øker sannsynligheten for at vi velger disse over rivaliserende varer eller tjenester.

Men som Dagbladet avslørte i går er vår felles tillit til slike ordninger blitt utnyttet på det groveste den siste tida. Samtidig som en rekke aktører i fiskerinæringen har pushet bærekraft-merket sjømat på bedrifter og forbrukere, har de selv utnyttet og underbetalt egen arbeidsstokk.

Som vi kunne lese på Børsen.no i går er flere fiskerimottak med såkalt MSC-merking skyldig i grov sosial dumping, livsfarlige boforhold og timelønn helt ned til 21 kroner.

Samtidig er produktene promotert med støtteerklæringer fra Kjell-Inge Røkkes Aker Biomarine, Petter Stordalens Choice-hoteller og McDonald's som «Den blå fisken»: Bærekraftig og miljøvennlig.

Programdirektør for MSC-merkingen, Linnéa Engström, sier til Dagbladet at de forutsetter at arbeidsmiljøloven blir fulgt hos bedrifter som benytter smykker seg med «blå fisk»-stempelet.

Slik må det også nesten være. Vi trenger ikke merkeordninger som understreker at produsenten driver lovlig. Det må vi gå ut ifra at de gjør.

Det stokker seg imidlertid for Marine Stewardship Council (MSC) når de sier at Dagbladets avsløringer ikke vil få noen følger. Ifølge Engström har «pålegg fra Arbeidstilsynet [ingen] konsekvens for MSC-sertifisering».

Så lenge produksjonen er bærekraftig i et miljøperspektiv, spiller det ingen rolle for MSC-merkingen hvorvidt produktene er framstilt på etisk og lovlig vis.

For denne avisa er det åpenbart at en slik definisjon på bærekraft er altfor snever. Selvsagt må lønns- og arbeidsvilkår inngå i en standard for bærekraft. Forbrukere bør ha rett til å vite at produkter som er stemplet som bærekraftige er lovlig produsert.

I et større forvaltningsperspektiv har også hver enkelt ordning et ansvar for å heve bransjestandarden i fiskerinæringen. Den passive og unnvikende holdningen fra de ansvarlige bak MSC-sertifiseringen understreker dessverre bare bevisstløsheten rundt arbeidsforhold i bransjen.

Den grove utnyttelser av menneskene som jobber i næringen bør på ingen måte framstilles som bærekraftig av hverken produsenter, sertifiseringsordninger eller bransjeorganer. Det er ikke greit å gi lovbrudd et kvalitetsstempel som klinger like godt i tiden som «bærekraftig».