Vil returnere 9000 i året: Justisminister Per-Willy Amundsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Vil returnere 9000 i året: Justisminister Per-Willy Amundsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Tvangsretur:

Overivrig returpraksis

Urealistiske returmål skaper trøbbel for Politiet.

Meninger

Solberg-regjeringen har et årlig mål om 9000 tvangsutsendelser av mennesker uten lovlig opphold i Norge. Begrunnelsen er det bred politisk enighet om: Utlendinger som ikke får innvilget asylsøknader, som begår lovbrudd, eller som ikke har gyldige innreisetillatelser, skal sendes ut. Gjerne så raskt som mulig.

De to siste åra har politiet utført om lag 16.000 tvangsutsendelser. Selv om det er mange, er det i regjeringens øyne 2000 for få. For å sikre flere utsendelser har de bevilget om lag 100 millioner kroner ekstra, som fordeles på Politiet og Politiets utlendingsenhet.

For de ekstra midlene er det naturlig å forvente resultater. Problemet med regjeringens måltall på 9000 årlige utsendelser er imidlertid at det ikke er nok folk med ulovlig opphold å ta av. Den store økningen i antall asylsøkere vi så i 2015 har ikke vedvart, den forventede økningen i mennesker med ulovlig opphold likeså. Selv med ekstra innsats, og selv om 2016 ble et rekordår for antall utsendelser, ble det likevel tusen for få.

Det skaper problemer for målstyrte etater som er pålagt å spore opp mennesker uten lovlig opphold. Når det er færre å ta av, blir de også vanskeligere å finne. Styringsinstruksen fra politisk ledelse er likevel klar: Utsendelser skal prioriteres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I går slo Norges Politilederlag alarm om praksisen regjeringens måltall tvinger fram. Fordi folk som skal uttransporteres som regel ikke sitter inne på asylmottakene i påvente av å bli hentet for utreise, må de letes opp. Det har ifølge leder av Norges Politilederlag, Geir Krogh, ført til at enkeltpersoner med annen etnisitet oftere enn før blir utsatt for gjentatte kontroller, selv om de har norsk statsborgerskap eller oppholdstillatelse.

Politiet forsøker å være skånsomme i tilnærmingen, men en slik utvikling gir grunn til bekymring. Hvis større grupper opplever en grunnløs og økt oppmerksomhet fra politiet fordi de er mørkhudede, kan det føre til lavere tillit til politiet i minoritetsbefolkningen.

Men det er ikke bare politiets praksis vi bør være bekymret over. I Dagsavisen kunne vi i går lese at en fransk domstol stanset en asylretur for en afghansk mann til Norge, fordi de frykter at vi vil bryte menneskerettighetene ved å returnere han til farlige områder i Afghanistan.

Hvis høye returmål undergraver norske borgeres tillit til myndighetene, og andre lands tillit til den norske rettsstaten, kan konsekvensen av en overivrig og streng innvandringspolitikk bli mer alvorlig enn konsekvensen av at litt flere mennesker oppholder seg ulovlig i Norge.

Fortsetter regjeringen slik den gjør nå, kan tilliten forvitre.