Eurovision-finale:

Overlegne favoritter

Ukrainas Kalush Orchestras vinnersjanser fortsetter å øke foran lørdagens finale. Ingen andre har hatt like stor sjanse for å kapre trofeet de siste ti åra.

Overlegne favoritter
Publisert

TORINO, ITALIA (DAGBLADET): Lørdag kveld er det duket for den store finalen i Eurovision Song Contest.

De intergalaktiske, gule ulvene og deres astronaut-venn i norske Subwoolfer har herjet Torino i over ei uke, og det er ingen tvil om at «Give That Wolf A Banana» fenger hos folket.

Overalt i byens gater kan man skimte gule ulve-capser og en og annen oppblåsbar banan.

EUROVISION: Underoppramsingen av årets finaledeltakere, fikk Subwoolfer beskjeden de hadde håpet på. Video: NRK / Dagbladet TV Vis mer

Fansen elsker mystikken, men vil trioen kaste maskene lørdag kveld? Fredag fikk vi avkreftet at Andreas «Tix» Andresen Haukeland gjemmer seg i «DJ Astronaut». Fjorårets norske Eurovision-bidrag er nemlig i Torino for å dele ut de norske jurystemmene, meldte NRK i en pressemelding.

Overlegen Ukraina

Det er imidlertid en del andre bidrag som tar en solid banan-sklitakling på Subwoolfer, ifølge bookmakerne. Før generalprøvene fredag lå Norge på en niendeplass på listen.

Det ukrainske bidraget, og gjennomgående forhåndsfavoritt, «Stefania» av Kalush Orchestra har nå nådd nye høyder på oddsen. De tangerer hele 60 prosent sjanse for å stikke av med det gjeve trofeet lørdag kveld.

TORINO: Iryna Shafinska og Vatilii Lirnyk, fra Ukrainas Eurovision-fanklubb, forteller om betydningen av Eurovision, i en tid med krig og uro i hjemlandet. Reporter: Agusta Magnusdottir. Video: Ørjan Ryland / Dagbladet TV. Vis mer

Dagbladet har gjennomgått oddsen i Eurovision de siste ti åra fra bettingsida Bet365. Siden 2012 har ingen hatt like høye vinnersjanser som Ukraina.

Men Norge har flere «norske» vinnersjanser finalen. Både norsk-tsjekkiske We Are Domi og norsk-greske Amanda Georgaldis Tenfjord kapret en finaleplass. I skrivende stund ligger de henholdsvis på en 12. og sjuendeplass på oddslista.

Letta svensker

Svenske fans i Torino ble holdt på pinebenken under den andre semifinalen torsdag kveld. De stirret lengselsfullt mot skjermen da finaleplassene ble delt ut, og Cornelia Jakobs og «Hold Me Closer» ble til slutt ropt opp - akkompagnert av eksplosiv jubel fra de svenske tilhengerne. Fredag lå bidraget på en tredjeplass på oddslista, med en vinnersjanse på 9 prosent.

Her er Dagbladet-anmelderens dom over finalistene, servert i samme rekkefølge som de skal opptre under finaleshowet:

Foto: CORINNE CUMMING / EBU
Foto: CORINNE CUMMING / EBU Vis mer

1. Tsjekkia: We Are Domi - «Lights Off»

Tsjekkia varter opp med funksjonell og dansevennlig elektropop som dessverre blir mindre funksjonell av en underveldende sangprestasjon fra hovedpersonen. Når det er halvsurt låta gjennom, hjelper det liksom ikke med funklende lysshow, kul koreografi og smittsomme rytmer. Da gjenstår det å se hva publikum mener.

Foto: CORINNE CUMMING / EBU
Foto: CORINNE CUMMING / EBU Vis mer

2. Romania: WRS - «Llámame»

Her skal det danses for alt det er verdt, selv om hovedpersonen ser ut som han ikke helt finner fotfeste. Romania serverer adekvat klubbmusikk som ikke akkurat får svetten til å piple fram i pannebrasken. Det sagt, WRS tømmer heller ikke kaldt vann nedover ryggen din, så da ender vi vel opp med passe lunk og grei skuring, verken mer eller mindre.

Foto: CORINNE CUMMING / EBU
Foto: CORINNE CUMMING / EBU Vis mer

3. Portugal: MARO - «Saudade, Saudade»

Portugal har åpenbart fått mer selvtillit etter at de stakk av med seieren i 2018. De beviste at det gikk an å være lavmælt og annerledes og likevel utkonkurrere alle. Maro er lun og varm, låta er nesten dunkel og minimalistisk. Men den har likevel en x-faktor og noe ved seg som gjør at du blir sugd inn. «Saudade, Saudade» er vakker, imøtekommende og velgjort.

Foto: EBU / ANDRES PUTTING
Foto: EBU / ANDRES PUTTING Vis mer

4. Finland: «The Rasmus - Jezebel»

The Rasmus har hatt en lang og innholdsrik karriere i hjemlandet. På midten av 2000-tallet herjet de også på øvrige deler av kontinentet med låta «In the Shadows». Etter det har det vært rimelig stille «utaskjærs». Selv om hitmakeren Desmond Child har en finger med i laget her, er det lite som tyder på at «Eurovision» skal gi The Rasmus en ny vår. Dette er et blekt forsøk på fordums stadionrock som ikke biter tilstrekkelig fra seg eller er frekk nok til å underholde. Det låter datert og halvhjertet - om enn kompetent nok.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

5. Sveits: Marius Bear - «Boys Do Cry»

Sippeballader har sjeldent noe for seg i denne konkurransen. Marius Bear har en fin og varm stemme, men han bør kanskje revurdere hva han skal bruke den til. Melodien er så flat og uinspirert at det kjennes like kjedelig som å vifte med en gaffel i løse luften - man får liksom ikke tak i noe som smaker godt for verken mage eller sjel.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

6. Frankrike: Avlan & Ahez - «Fulenn»

Frankrike trekker mot øst for musikalsk inspirasjon. Resultatet er et sammensurium av orientalske toner, house og verdensmusikk. Tross sitt eklektiske utgangspunkt, er sangen overraskende lite spennende. Kanskje det er den lite samkjørte og underpresterende sangduoen i front som tar luven av låta? Det blir i alle fall ikke mye av verken østlig mystikk eller eggende toner av det Frankrike presterer her.

Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT
Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT Vis mer

7. Norge: Subwoolfer - «Give That Wolf A Banana»

Elsk eller hat det. Det er i alle fall ingen løgn å si at Norges innslag er det med mest prangende showfaktor så langt i delfinalen. I «Eurovision» skal man aldri kimse av det aspektet. Låtmessig har jeg aldri blitt blåst av banen av «Give That Wolf A Banana», men det er ikke mye å utsette på framførelsen her. Energinivået er på topp, duoen synger upåklagelig og koreografien sitter som et skudd. Da kan det ikke gå så fryktelig galt for Norge? Jeg vil bli overrasket om Subwoolfer ikke ror dette greit i havn.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

8. Armenia: Rosa Linn - «Snap»

Rosa Linns koreografi består i å røske tøystykker ned fra en vegg. Eller er det dopapir? Sangen er en munter og slentrende sommerlåt som glir mykt inn i øregangen og siver ut igjen på den andre siden uten å ha laget så fryktelig mye rot på ferden. Det betyr nok at den ikke har gjort så fryktelig sterkt inntrykk i verken positivt eller negativt retning.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

9. Italia: Mahmood & Blanco - «Brividi»

Mahmood & Blanco skal forsvare Italias ære etter at Måneskin gjorde rent bord i Rotterdam. For å si det forsiktig, dette er andre toner enn det Damiano David & co. leverte. Tospannet kvitterer ut med en klassisk duett, godt forankret i balladetradisjonen. Vokalprestasjonene er så der. Det låter fint nok når de holder seg på matta, men sangen blir sur som en sitron når de klatrer i registeret. Vi ser nok ikke vertslandet høyt oppe på listene denne gangen.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

10. Spania: Chanel - «SloMo»

Spania leverer futt og fart i bøtter og spann med «SloMo». Her er det vokale-hooks, groove og mengder med energi fra start til slutt. Chanel har stålkontroll både på koreografi og sang. Det er visuelt prangende og umiddelbart fengende. Hva mer kan man egentlig be om? Dette kan fort bli en sang som kjemper om en topplassering.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

11. Nederland: S10 - «De Diepte»

S10 synger om psykisk helse og har latt alt av staffasje og show ligge for å gi budskapet det fokuset det fortjener. Med rette. «De Diepte» kjennes genuin, hjertevarm og original. Portugal vant med en kantete og emosjonell ballade for et par år siden. Nederland når neppe like langt. Til det innslaget hakket for introvert, men sangen til S10 er absolutt verdt låne øret til.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

12. Ukraina: Kalush Orchestra – «Stefania»

Det er vanskelig å ikke ha krigen som bakteppe når man skal skrive om Ukrainas «Eurovision»-bidrag. Om man likevel skal legge politikken til side i noen minutter, så er det fint mulig å mene at dette innslaget fortjener å nå langt, tross noen musikalske svakheter i rap-avdelingen. Litt vel stakkato rap til side, Kalush Orchestra har både egenart, attityde og noen fine musikalske ideer som publikum åpenbart vet å sette pris på. Stemningen er ikke overraskende euforisk og vi blir ikke veldig overrasket om Kalush Orchestra vil kjempe i toppen på lørdag.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

13. Tyskland: Malik Harris - «Rockstars»

Det har generelt sett vært et balladetungt race, denne «Eurovision»-sesongen. Men noen gjør det bedre enn andre. Malik serverer en urban variant med rap- og elektronika-elementer som krydder. Melodien er fin, den også. Hovedpersonen selv har et lunt vesen og en stemme som er naturlig og karaktersterk. Tyskland lever i håpet og det gjør de med rette.

Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT
Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT Vis mer

14. Litauen: Monika Liu - «Sentimentai»

Monika Liu har det ikke travelt. Hun serverer duvende rytmer, vovet sang og en låt som pakker deg inn i myk fløyel. Den er rolig i bevegelsene og står seg godt i all sin enkelhet og varme. Det skorter kanskje litt på refrengsiden. Den mangler et hook og en melodilinje som setter seg på hjernen. Men langt Litauens innslag er langt fra ille.

Foto: EBU / NATHAN REINDS
Foto: EBU / NATHAN REINDS Vis mer

15. Aserbajdsjan: Nadir Rustamli - «Fade To Black»

Trappa er tilbake i «Eurovision». Nadir starter i sittestilling, før han programmessig beveger seg trinn for trinn oppover. Men først må han ligge litt på ryggen og presse ut sine tunge og emosjonelle tekstlinjer med bevrende, nesten gråtende røst. Det er vanskelig å si hvor han vil med denne låten. Den står for det meste i ro, både tonalt og dynamisk.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

16. Beligia: Jérémie Makiese - «Miss You»

Vi skal ikke klage når vi får låter på det nivået Jérémie serverer her. Denne aspirerende r'n'b-stjernen har både karakter og snert i stemmen. I tillegg har han både karisma og formidlingsevne i bøtter og spann. Det gjør seg når det begynner å bli langt mellom høydepunktene.

Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT
Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT Vis mer

17. Hellas: Amanda Tenfjord - «Die Together»

Her snakker vi muligens en favoritt til å hevde seg. Amanda tikker i alle fall av mange av boksene for en vellykket «Eurovision»-deltakelse. Låten er stor og sprekkeferdig av emosjoner. Det mektige arrangementet gjør at den fint kunne sklidd inn i rulletekstene på en James Bond-film. Den er også fokusert og økonomisk rent melodisk. Spennende.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

18. Island: Systur - «Með Hækkandi Sól»

Island har vist seg som en stødig «Eurovision»-nasjon de siste åra. Her imponerer de igjen. Hvem går vel ikke av veien for litt harmonisk og varm folk-pop. Systur serverer kompetent vokalarbeid, godt låthåndverk og mye sjel. De gjør ikke så mye ut av seg, jentene på scenen, men smilene og utstrålingen sier alt. Tommel opp.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

19. Moldova: «Zdob şi Zdub & Advahov Brothers - Trenulețul»

Så var vi i det sjangeroverskridende hjørnet igjen. Moldovas svar på Rednecks forener låvedans, folk med gladpunk og rock'n'roll. Det er som så ofte tidligere mer moro enn genuint bra håndverk. Men man skal samtidig være ganske humørløs for å ikke la seg begeistre av denne humørfylte hurra-meg-rundt-bøtteballetten.

Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT
Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT Vis mer

20. Sverige: Cornelia Jakobs - «Hold Me Closer»

Våre naboer i øst har alltid hatt et godt grep om denne konkurransen. Det begynner likevel å bli en stund siden de har blåst oss av banen. Det gjør de ikke denne gangen heller. Cornelia har en kull rusten kvalitet i stemmen sin, som kler den lett rocka popen Sverige har sendt til Italia. Det er fint levert og ellers kompetent i alle ledd, men hvor blir det av x-faktoren som virkelig får låten til å løfte taket?

Foto: EBU / ANDRES PUTTING
Foto: EBU / ANDRES PUTTING Vis mer

21. Australia: Sheldon Riley - «Not The Same»

Australia har for vane å sende vokalsterke artister til «Eurovision». Sheldon Riley er intet unntak. Han synger med en kraft og presisjon få av hans meddeltakere kan hamle opp med. Riley synger om sin vanskelig barndom til et bakteppe av mørke strykere, piano og blåsere. Cinematiske kraftballader har det vært mange av i denne konkurransen, men det er ikke alltid de er like velgjorte som denne.

Foto: EBU / CORINNE CUMMING
Foto: EBU / CORINNE CUMMING Vis mer

22. Storbritannia: Sam Ryder - «SPACE MAN»

Sam Ryder har gjort kometkarriere på å covre kjente låter og legge dem ut på TikTok. Nå forsøker mannen med den magiske stemmen seg i «Eurovision» med låta «Space Man». Og det skal i alle fall ikke stå på de vokale leveransene. Sam er høyt og lavt uten å møte på noen utfordringer. Sangen er slettes ikke verst, den heller. Dette er lett anvendelig klassisk, 70-talls inspirert poprock som sitter trygt og godt i øret.

Foto: EBU / ANDRES PUTTING
Foto: EBU / ANDRES PUTTING Vis mer

23. Polen: Ochman - «River»

Ochman går dramatisk til verks på «River». Vokalt er han høyt og lavt, fra de mørkeste dyp til den bevrende falsett. Det lyner, tordner og regner på scenen. Mens den symfoniske popen bukter seg framover. Det funker ganske greit. Ochman er en dyktig sanger og sangen er formålstjenlig nok.

Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT
Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT Vis mer

24. Serbia: Konstrakta - In Corpore Sano

Det kan se ut som om Konstrakta har forvillet seg inn i feil arene. Er det performance-kunst gjengen fra Serbia bedriver her, mon tro? Her snakkesynges det mens vokalisten gnir hendene ivrig i vaskefatet foran seg. På en måte er det så rart og langt ute at det funker. Det er også et fint i løft i refrenget som gjør at sangen får en fin brodd. Alle kan ikke servere modulasjoner og gråtende strykere heller.

Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT
Foto: EBU/SARAH LOUISE BENNETT Vis mer

25. Estland: Stefan - Hope

Hei Stefan, takk for at du bringer litt håp og humør inn i denne delfinalen. Det trengte vi nå. Estlands utvalgte serverer country-stenket EDM med masse humør, energi og relativt brukbare melodier. «Hope» avstedkommer som en slags fattigmannsversjon av Avicii-hiten, «Wake Me Up». Det kortet trekker jeg gjerne på en dag som denne.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer