Overlesset thriller

En ung kvinne blir brakt til et sykehus i Sydney av et eldre ektepar som fant henne da hun vaklet ut av bilen sin. Kvinnen er blitt bitt av en ukjent slangetype.

Vakthavende lege Annika Niebuhr administrerer motgift, og etter diverse prøver konkluderer hun med at noen har prøvd å drepe kvinnen. På undersøkelsesbordet får kvinnen et tilbakefall og maskinenes tale er entydig: Hun er død.

Stor er derfor overraskelsen da hun noen minutter seinere spretter opp med en pistol i neven og stormer ut av sykehuset.

Noe seinere blir Annikas mentor og gode venn, Simon Rees, funnet død. Selvmord hevder politiet, men Annika tviler da hun oppdager en sammenheng mellom de to hendelsene. Hun mottar mystiske papirer i posten, og noen følger alle hennes bevegelser.

Kritikk

Med «Slangen i Sydney» ønsker Michael Larsen desperat å skrive noe mer enn bare en thriller. Romanen er forsøksvis en kritikk både av vår sivilisasjon og hvordan vi altfor lett tar påstander for gitt når de kommer fra antatt autorativt hold, samtidig som vi verken forstår naturens ofte uforklarlige konstanter og ikke respekterer det vi ikke forstår eller kan forandre.

Problemet er bare at Larsen har valgt thrilleren som form. At han besitter enorme mengder kunnskap, er det ingen tvil om, men dessverre er han så forelsket i sin egen viten at han glemmer å utøve sjølkritikk og lesser på med mer eller mindre urelaterte fakta til thrilleren knekker ryggraden under vekten og regrederer til krabbetempo.

Sjølskryt

Etter drøye hundre sider med asfyksi, evolusjonsteori, aboriginsk mytologi, ikke-integrable systemer, fraktalmønstre, kjernefysikk, kvantemekanikk, sammenliknende toksologi, kaosteori, deterministisk ikke periodisk strømning, selvmordsstatistikk, PET-skanninger, australsk etterretningstjeneste og CIA, vekten av menneskets sjel, matriks-algebra, konjakk-etikette og Ganzfeldt-forsøk gir jeg blanke i hvem som drepte Simon Rees, hvordan noen kan stå opp fra de åpenbart skinndøde eller hvem som vil Annika alt annet enn godt.

Larsen vil nok gjerne framstå som den perfekte kombinasjon av Peter Høegh, Jan Kjærstad og oraklet i Delfi, men hans ustoppelige sjølskryt og blærete postulater gjør at «Slangen i Sydney» aldri hever seg over pompøs sjølpromotering. Synd, for Annika Niebuhr er en interessant heltinne, velsignet med Einsteins hjerne og Modesty Blaises fysikk, som fortjener en forfatter som bedre forstår thrillerens, eh, entitet.