Overlesset

Uklart og retningsløst om bygdedyret og elskovssyk ung kvinne

BOK: «Jeg har mye lyst», sier Renate i «Mellomrom». Hun reiser fra en snill kjæreste og overbeskyttende mor og far for å begynne som lærervikar og sykehjemsnattevakt i ei avsidesliggende fjordbygd. Og hennes «grenseløse» livsappetitt skaper furore i den lille bygda, for Renate klatrer i trær, røyker med elevene og forsyner seg av bygdas menn, bl.a. venninnens, og da uten at hun føler skyld.

Vel så mye som et portrett av den kontroversielle Renate, er dette ei bok om Bygde-Norge; forslåtte barn fra alkoholikerhjem, gjennomsiktige kjærlighetsforbindelser, sladder. Og her er gode passasjer, blant annet fra maktkampen mellom Renate og elevene, og også forholdet hennes til noen av de gamle. Men generelt blir denne boka sprikende. Portrettet av Renate er uklart og retningsløst, samtidig som mange av episodene og «typene» ikke virker troverdige. Dette blant annet fordi Lindvåg har en tendens til å overpoetisere eller også overfortolke enhver situasjon slik at den fylles med en «mening» som bare blir påstått. Samtidig har hun en analytisk fortellemåte som både foregriper og tåkelegger («Dette spillet kan de» om en samtale). Generelt har Lindvåg en original billedskapende evne, men også her har hun en tendens til å overlesse inntil det meningsløse - som når hun pakker sakene sine: «Hun og kassene var medsammensvorne. De var venner. Hun hadde ikke sviktet dem.»