Overlevde basehoppuhell

Tom Erik Heimen (28) fra Molde i Møre og Romsdal jobber som selger i NIKE.

DA SKJERMEN TIL

basehopper Tom Erik Heimen (28) åpnet seg feil vei en overskya sommerdag i 2001, var det to ting som gikk gjennom hodet hans. Det ene var at han om få sekunder kom til å falle 150 meter rett ned i bakken og dø. Det andre var at han skulle kjempe til siste slutt. Han var på vei til å få kroppen knust inn i fjellveggen da han kom på noe en kompis hadde sagt. Du må sparke fra, prøve å komme deg ut igjen. Tom Erik sparket fra med livet som innsats. Han smalt inn i veggen fem ganger med beina først. Han var livredd for at skjermen skulle kollapse. Så revna steinmuren under. Tom Erik falt. Og plutselig ble det helt stille.

-  JEG MÅTTE KLYPE

meg i armen. Jeg lurte på om det var virkelig. Plutselig bare hang jeg der. I løse lufta. Jeg skjønte ingenting. Jeg hang 20-30 meter over bakken. Skjermen hadde festa seg i et lite tre midt oppi fjellsida.

Tom Erik rister på hodet. Han er klar over at han var et hårsbredd fra døden. Selv erfarne basehoppere reagerer på sånt.

-  Jeg var ør i hodet og satt ut, og jeg gikk ikke på jobb som jeg egentlig skulle. I stedet måtte jeg sette meg ned og tenke over hva det var jeg holdt på med.

HAN HADDE TENKT

på det før. Etterpå også. Tom Erik har sett to av sine beste venner hoppe i døden.

-  Det setter mye dypere spor enn mine egne opplevelser. Det bryter deg ned. Jeg tenker på kompisene mine hver dag, sier Tom Erik.

-  Da kameraten min omkom i fjor vurderte jeg om jeg skulle gidde mer. Litt fordi det var så mye press fra media. Det er da de skriver om basehopping, og derfor forbinder mange sporten bare med ulykker. Vi forbinder det med glede. Det er klart, man har aldri 100 prosent kontroll. Men har vi 100 prosent kontroll på livet vårt i det hele tatt? Man vet jo aldri hva som skjer. Derfor må man bare leve og gi gass.

DET TOK ET

knapt døgn før Tom Erik kastet seg ut fra et fjell igjen. Men ikke på det samme stedet. Der har han ikke vært siden sommerdagen for tre år siden. Han orker ikke. For noen uker siden ble Molde-gutten pappa. Han skal fortsette å hoppe ut fra fjell.

-  Kjæresten min synes det er greit. Jeg tenker jo på at det kan skje noe med meg, det gjør jeg. Men vi er veldig sikkerhetsbevisste og har utrolig mye kunnskap. Mange skal ha det til at det er 50 prosent sjanse for at det kan gå galt. Vi opererer ikke med det, sier Tom Erik.

Han er avhengig. Det er kombinasjonen av naturopplevelser, fart og spenning som får han til å kjøre de 100 milene til fjellene i Romsdalen nesten hver helg.

-  Jeg klarer ikke å slutte foreløpig, jeg har for mye glede av det, sier Tom Erik.

-  Når jeg en gang gjør det, må jeg nok finne ut av det sjøl. Ingen kan komme og fortelle meg det.

RESPEKT FOR DØDEN

har han imidlertid.

-  Jeg er redd døden. Jeg er redd det mørket. Men jeg tror det er en annen side også. Jeg tror at når du dør, tar du det neste steget. Jeg tror på et liv etter døden. Men jeg har lyst å være i denne verden nå. Se hvordan det går med sønnen jeg har fått.

Tom Erik har 507 basehopp bak seg. Det første gjorde han i 1999.

-  Jeg var ikke redd, jeg tenkte bare på at skjermen skulle åpne seg. Det gjorde den. Og etter det har den åpna seg 506 ganger til. Den ene gangen den ikke gjorde det er et dårlig minne jeg kunne tenkt meg å være foruten.

KLAR IGJEN: Tom Erik Heimen forbereder seg til nok et basehopp.