KYNISK: Tidligere diktator i Libya Muammar Kadhafi. «Når man forhandler med diktaturregimer om tilbakesending av flyktninger og påstår at det er helt trygt for dem å vende tilbake, så er man enten naiv, kynisk eller likegyldig til deres videre skjebne», skriver artikkelforfatteren. Foto: James Akena/Reuters/Scanpix
KYNISK: Tidligere diktator i Libya Muammar Kadhafi. «Når man forhandler med diktaturregimer om tilbakesending av flyktninger og påstår at det er helt trygt for dem å vende tilbake, så er man enten naiv, kynisk eller likegyldig til deres videre skjebne», skriver artikkelforfatteren. Foto: James Akena/Reuters/ScanpixVis mer

Overlevde de?

I 2005 sendte Norge 19 asylsøkere til Kadhafis Libya.

Det er prisverdig at deler av media er opptatt av å avsløre Norges våpenhandel med Kadhafis Libya. Men hva med alle asylsøkerne som Norge siden 2005 har sendt tilbake og overlevert til Kadhafis politi? Skal de bare glemmes og ingen stilles til ansvar?

Det beryktede Abu Salim-fengslet er bare ett av stedene der kritikere og opposisjonelle ble stuet inn. Utenfor er funnet en massegrav med rester av mer enn 1200 døde mennesker, som man regner med stammer fra en massakre i 1996. Og media har hatt grufulle bilder og skildringer også fra andre Gaddafi- fengsler.

«Jern-Erna» Solberg er nå blitt «omsorgs-Erna», men det var i hennes tid som ansvarlig for asylpolitikken i Bondevik 2-regjeringen at man for alvor arbeidet fram avtaler om tilbakesending av hele grupper av asylsøkere til land flyktningene ikke ville tilbake til. I januar 2005 forlot første charterfly med 19 libyske asylsøkere Oslo med kurs for Kadhafis Tripoli. Finnes det mediefolk som vil grave og finne ut hvor mange som i årenes løp er sendt tilbake til Libya og andre diktaturstater? Det bør være minst like interessant som salg av våpen.

«Vi skal aldri være naive», sa statsministeren i sin flotte tale etter 22. juli-massakren. Men når man forhandler med diktaturregimer om tilbakesending av flyktninger og påstår at det er helt trygt for dem å vende tilbake, så er man enten naiv, kynisk eller likegyldig til deres videre skjebne. Like ille er det å sende muslimer som er blitt kristne (konvertitter), til land som praktiserer dødsdom for å forlate islam. Alle forsøk på å få myndighetene til å følge opp de utviste og se hvordan det går med dem, er blankt avvist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det ingen grenser for hvor lenge ansvarsfraskrivelsen i slike saker kan fortsette? Historiens dom kan bli hard. Politikere som er opptatt av sitt ettermæle, og et folk som blindt følger sine ledere, bør huske hva som skjedde i kjølvannet av 2. verdenskrig. Og byråkrater og andre som «bare handler etter ordre eller signaler ovenfra», bør lese Nürnberg-dommen.

Politikerne har ordnet det slik at de «ikke kan uttale seg om, eller blande seg opp i» enkeltsaker. Det er overlatt til UDI og Une, som heller ikke kan uttale seg i detaljer om enkeltsaker. De følger bare regler og signaler fra storting og regjering, tolker reglene ut fra generelle opplysninger fra Landinfo, og kan overlate den ubehagelige iverksettelsen av avgjørelsene til politiet. Og Politiets utlendingsenhet (PU) på sin side gjør bare sin plikt og bruker den nødvendige makt for å få de uønskede ut. Og alle «har full tillit til at de rette instanser har gjort en grundig vurdering». Slik pulveriseres ansvar.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen nedsatte i 2006 et eget utvalg for å granske UDI da 182 kurdere fikk opphold uten politisk klarering, og Frp?s stortingsgruppe anmeldte UDI-direktøren. Men UDI reddet kanskje liv. Burde ikke den åpenbare risikoen for at liv er gått tapt, nå føre til minst like sterke reaksjoner?